Den norske drinken

La oss starte med en tår ærlighet: Norge og Norden er ikke kjent for sin møysomme, elegante og komplekse drikkekultur. Hanne Stensvold – som sammen med Nadin Martinuzzi har skrevet boken Pjolter, om det de kaller den de siste 15 årenes «norske cocktailrevolusjon» – er den første til å anerkjenne det:

– Vi kan konstatere at det aldri har vært noe avansert brennevinskultur i Norge. Selv for få år siden satt folk og styrtet iskald akevitt på julaften. Det er først nå den sofistikerte tradisjonen kommer frem, sier hun.

Om elegansen ikke alltid har vært så synlig, så har den nordiske drinken i alle fall en lang historie å vise til. Rundt de eldste steinaldergravplassene vi har funnet i Norge har arkeologer oppdaget noen bemerkelsesverdig groper. I disse dumpene har de som stelte i leiren fermentert bær til en slags proto-vin, og med det – kan vi anta – forgjengeren til den norske morgenknerten. I norsk sammenheng har det alltid vært noe med denne styrkedrikken. Du sto opp om morgenen, tok deg en knert for å komme deg opp, og så et par under hvilepausene i løpet av dagen. Altså ikke avanserte saker. Men noen vitenskapskvinner har gjennom historien forsøkt å komme med motgift mot denne enfoldige sprittradisjonen.

Spritpionerene

Nordisk spritinnovasjon handler i stor grad om én ting: Akevitt. Denne drikken nevnes første gang her til lands i 1531. Da fikk Olav Engebrigtson tilsendt en pakke fra en dansk adelsmann som inneholdt «nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes». Denne første akevitten, basert på korn, ble svært populær. En av personene som var viktigst i utviklingen av den var danske Anna av Sachsen. Mot slutten av 1500-tallet eksperimenterte hun med å lage krydrede akevitt fra sitt laboratorium i Dresten. Hun oppfant 181 forskjellige typer. Dessverre hadde ikke drikkene hennes den ønskede helseeffekten. Hun døde av pest, 33 år gammel, og tok visstnok med seg alle sine oppskrifter i graven.

Heimert fra Akademiet

I 1766 oppdaget den norske presten Christopher Hammeren til sin forundring at arbeidsfolk faktisk spiste poteter, den nyankomne veksten som i all hovedsak var brukt til dyremat. Dermed ble den en del av kostholdet vårt. Likevel tok det litt tid før den moderne potet-akevitten gjorde sin entré. Potet lot seg bare ikke gjære på samme måte som korn. Det var den svenske agronomen, vitenskapskvinnen og salongvertinnen Eva Ekblad som først oppdaget at man kunne tilsette malt eller frosne poteter for å få i gang prosessen. For sitt arbeid ble hun den første kvinne til å bli valgt inn i Svenska Akademien. Så det var altså Svenska Akademien som var skyld i at hjemmebrenneriene dukket opp på norske gårder.

Hjemmets kok

Ettersom kaffen samtidig bredde om seg i Norge, oppsto Norges mest kjente drink: Karsken (fra norrønt for sunn og sprek). Den ble populær på gårdene utover 1800-tallet. Dette markerte topp-, eller bunn-, punktet for norsk drikkekultur, avhengig av hvordan man ser på det.

– I 1833 var det 10 000 brennerier i landet. Den gjennomsnittlige mann over 15 år drakk 16 liter sprit i året, sier Stensvold.

Selv om 1800-tallet var et eneste stort fylleslag, oppsto det også noen mer raffinerte oppdagelser. Da skipet Throndhjems Prøve kom tilbake fra en tur til Indonesia i 1805, ble det oppdaget at akevitten man hadde lagret på tønner om bord hadde endret smak. Den konstante bevegelsen og luftfuktighet hadde gjort noe med Eva Ekblads drikk. Det ble starten på linjeakevitten.

Likevel: Baksmellen måtte komme. Etter hvert som skadevirkningene og den sløvende effekten av alkoholen på bønder og arbeidere ble tydelig, vokste avholdsbevegelsen frem. Alt i 1850 hadde de lovlige gårdsdestilleriene blitt kuttet ned til 40. Og fra 1916 var det slutt på spriten. I alle fall nesten.

Forbudstiden varte til 1927. Men det fantes tønnestore hull i lovverket. Ville du kjøpe lovlig sprit, var det bare å få seg en resept fra legen og gå på apoteket. En av de vanligste begrunnelsene som ble brukt var at sprit skulle være en god beskyttelse mot den fryktede spanskesyken.

Bar Føniks

Etter forbudstiden og andre verdenskrig blomstret den norske drinkkulturen for en stakket stund. I Trondheim var Føniks bar en kort periode på 50-tallet et sofistikert vannhull, i Oslo kunne man gå til restaurant Ribo og på høyfjellshotellene sto kelnere i hvite forkleder og ristet på cocktailshakere. Det så ut som om alt gikk i riktig retning. Men da drinken skulle ta steget inn i de norske hjem skar det seg.

Vi kan gi Tom Cruise skylden. I filmen Cocktail fra 1988 definerte han hva drinkmiksing skulle gå ut på: Sjonglering med flasker og mye kokos-blanding.

– 80-tallet var deprimerende. Alle skulle kaste flasker opp i lufta og drinker besto for det meste av drinkmikser og syntetiske smaker, sier Stensvold.

Starten på det hun kaller «cocktailrevolusjonen» holder nå på å rette opp på alt dette. Den startet på slutten av 1990-tallet med steder som Bar Boca og Parkteateret i Oslo. Så, på begynnelsen av 2000-tallet, ble den raffinerte norske drinken endelig skapt. Personen som sto bak var selvsagt en kvinne. Bartender Monica Berg begynte rundt 2004 å eksperimentere med cocktailer basert på akevitt. Disse nyskapningene var med på å redde oss fra drinkmiksen. Bare i vinter skal det åpnes seks-syv nye cocktailsteder bare i Oslo. Og du kan slenge deg med på bølgen selv.

Fire gode akevitt-drinker du kan lage på klunkene du har i skapet, tatt fra boken Pjolter av Hanne Stensvold og Nadin Martinuzzi ...

Akkurat
ukjent opphav

4 cl O. P. Anderson akevitt

2 cl limesaft

1 ts vaniljesukkers

Ingefærøl

Mynte

Ha akevitt, limesaft og vaniljesukker i et høyt glass, fyll med is, rør til alt er blandet. Topp med ingefærøl, og pynt med en mynte og vaniljestang.

Bruker du norsk søt ingefærøl, kan du kutte ned på vaniljesukkeret eller tilsette litt mer limesaft. Smak deg frem til ønsket balanse mellom surt og søtt.

1/2 eple

3-4 cl sitronsaft

4 cl akevitt

1 ss sukker

Eplemost

Del eplet i små biter, og ha dem i en shaker med sitronsaft, akevitt og sukker. Mos med en mudler. Fyll med is og rist godt. Sil over i et melkeglass med isbiter, og topp med eplemost. Ha gjerne litt av eplebitene med i drinken.

Trondhjemsnatt
av Jørgen Dons

3 cl Trondhjems aquavit

2 cl Genever

2 cl sukkerlake

Ca. 20 tindebær

1 klype salt

Ha alle ingrediensene i en shaker med is. Rist godt, og dobbeltsil over i et nedkjølt glass.

Oslo Girls
av Alex Ruas

4 cl Hammer ulagret aquavit

2 barskjeer tyttebær

1 barskjeer multer

2,5 cl ferskpresset limesaft

2 cl sukkerlake

Mudle tyttebær og multer i en shaker. Tilsett resten av ingrediensene, og rist godt med is. Sil over i et iskaldt cocktailglass fra fryseren.