«Den Thorvaldske metode»

Tore Johansen er daglig leder i Key Resources Consulting AS og tidligere rådgiver for Thorvald Stoltenberg.

SYNSPUNKT. Tidligere utenriks- og forsvarsminister og mangeårige Ap-krumtapp, Thorvald Stoltenberg, var en verdsatt samtalepartner for ledere. I mange år samarbeidet Thorvald og jeg som rådgivere innenfor ledelse. Dette samarbeidet gav meg jeg et unikt innblikk i «den Thorvaldske metode» – hans syn på og praktisering av god ledelse.

Det handler om mennesker

«Det handler alltid om mennesker – ikke minst når det kommer til ledelse», sa Thorvald. Han var kjent for å være en talentjeger av rang. Hans evne til å tiltrekke seg de beste var viden kjent, nasjonalt og internasjonalt. «Min sterkeste lederegenskap er å finne frem til de riktige menneskene», uttalte han i flere sammenhenger.

Thorvalds menneskeorienterte lederkvaliteter var åpenbare for alle. Hans utpregede pragmatiske, handlekraftige og løsningsorienterte sider har kanskje ikke kommet like godt frem.

Etter mitt syn, var det kombinasjonen av det menneskeorienterte og det resultatorienterte som gjorde han så spesiell.

Store krav til nøkkelpersoner

Mange forbinder Thorvald med utsagnet «alle skal med», og dette var virkelig en av hans kongstanker og hovedmotivasjon som politiker, leder og menneske. Men han satte store krav til folk i nøkkelstillinger, større krav enn de fleste ledere jeg jobber med.

Begrunnelsen var like logisk som den var pragmatisk: Vi må være kravstore til de personer som forvalter tillit, makt og innflytelse på vegne av felleskapet, enten det er snakk om en organisasjon, en virksomhet eller et samfunn.

Når han rekrutterte ledere, lette han på den ene siden etter de som var utradisjonelle, uredde og som turte å ta kalkulert risiko. Dynamiske egenskaper som kunne bevege sosial systemer og lede an i kaos. På den andre siden vektla han kunnskap, humor (særlig selvironi), utholdenhet og personlig trygghet. Mer stabiliserende lederegenskaper. Thorvald trodde på balanse og «den gylne middelvei» også når det gjaldt ledelse.

Handlingsorientert pragmatisme

Thorvald var ingen «myk mann» når det kom til å handle og løse problemer. Det kan mange som arbeidet tett med ham skrive under på. Han hadde en Machiavellisk gjennomføringsevne. Han var skeptisk til alle som hadde «sett lyset», som angrep problemer med for stor grad av idealisme og fastlåste prinsipper. Å «se fanden i hvitøyet», altså å forholde seg til realiteter og den faktiske situasjonen, var alltid hans utgangspunkt for å bevege noe i riktig retning.

Thorvald hadde ikke sans for teori og forskning som ikke kunne brukes til noe «matnyttig». Han var en leder og realpolitiker som ville få til noe i den virkelige verden, ikke bare prate eller analysere.

Derfor er handling sentralt i «den Thorvaldske metode». Handling skaper moment, retning, innsikt og holdning.

Små skritt, utholdenhet, fleksibilitet og tilpasningsevne er sentrale stikkord. Ikke ulikt de nyeste retningene innen strategi- og endringsledelse.

Kompromiss som realpolitikk

Thorvald verdsatte ledere som ikke lagde unødvendig splid og som var i stand til å løse krevende problemer uten å skape destruktive konflikter. Mange ledere overvurderer det å «skjære igjennom» i krevende og komplekse situasjoner, mente Thorvald. En slik handlemåte kan fremtvinge kortsiktig gevinst, også for lederen selv. Men den kan også føre til «skjøre» løsninger. Løsninger som ikke er robuste, forpliktende og samlende nok til å stå seg på lang sikt.

Kompromissledelse er derfor et skarpt lederverktøy i «denThorvaldske metode». Et verktøy designet for å bringe en vanskelig sak videre mot løsning der alternativet er stillstand, tilbakegang eller konflikt. Å forhandle frem gode kompromiss er en gjennomføringsstrategi for å håndtere komplekse problemer i den virkelige verden der ingen eier sannheten eller alene har mandatet til å beslutte og gjennomføre.

Slike lederferdigheter var potente egenskaper for å få fremdrift i vanskelige saker og måtte ikke feiltolkes som svakhet eller feighet, fremholdt Thorvald. Noen ledere har en lederstil hvor de selv, ofte ubevisst, forårsaker flere problemer enn de løser. Gode ledere har både godt «innsyn» og godt «utsyn»: Selvinnsikt, situasjonsforståelse, helhetsperspektiv og en velutviklet evne til å bedømme proporsjoner og risiko. Altså kloke lederegenskaper.

Nordisk modell

Thorvald var tilhenger av den nordiske ledelsesmodellen. Han mente den samspiller godt med vår blandingsøkonomi og vårt moderne kompetansesamfunn. Modellen bidrar til et rettferdig og verdiskapende arbeidsliv og støtter opp under den nordiske samfunnsmodellen som han selv hadde vært med på å utvikle.

Thorvald var internasjonalist, og han var aktiv i å fremme samarbeid og erfaringsutveksling mellom land og kontinenter. Også innenfor ledelsesfaget. I utlandet arbeidet han ofte med de beste konsulenter, forskere og ledere. På denne måten fikk han impulser og innsikt i det som rørte seg på fagområdet utover Norges grenser.

Thorvald mente at norske (og nordiske) ledere sverger for mye til utenlandske ledermodeller, særlig fra USA, og at vi undervurderer konkurransepotensialet i den nordiske og norske ledelsesmodellen.

God ledelse er ikke bare situasjonsbetinget, men det er også kulturbestemt. Hvem som gis definisjonsmakt på god ledelse, er et sentralt spørsmål som bør tas på større alvor.

Thorvald hadde derfor et brennende engasjement for hvordan vi kan skape konkurransefortrinn basert på den norske og nordiske ledelsesmodellen. I særlig grad var han opptatt av hvordan vi best nyttiggjør oss av (og forvalter) den høye tillitskapitalen som preger vårt nærings-og samfunnsliv. En tillitskapital som han selv, i stort monn, har vært med å bygge opp.

Thorvald var et usedvanlig menneske og en usedvanlig leder. Kofi Annan brukte ord som «ekstraordinært flink med folk, grenseløs energi, nysgjerrig, ydmyk, strålende humør og svært innsiktsfull» når han skulle beskrive sin gode venn og samarbeidspartner. Når Thorvald skulle beskrive seg selv, lånte han ofte et sitat fra Vaclav Havel:

«Jeg er ikke optimist, for jeg tror ikke alt går bra. Men jeg er heller ikke pessimist, for jeg tror ikke alt vil gå galt. Nei, jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet. Uten håpet når vi aldri våre mål»