Aktuelt
Denne uka: Regjeringen stjal overskriftene
Revidert nasjonalbudsjett, regjeringens integreringsmeding, pessimistiske nordmenn, grex- og brexit, Bleikelia-modellen og Siri Hatlen var alle med på å prege uka som gikk. Vi gir deg oversikten.
Samfunnsstyring: Revidert nasjonalbudsjett
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett viser en gjennomgående mer negativ holdning til norsk økonomi og utvikling enn i høst. Men hva har man ikke et oljefond for? 10 milliarder vil regjeringen bruke i ekstra oljepenger i løpet av året.
Lavere skatte- og avgiftsinntekter, reduserte utbytter og økte utgifter til innvandring og integrering, samt nye tiltak mot arbeidsledighet kommer til å prege norsk økonomi de kommende årene.
Regjeringens anslag til BNP-vekst reduseres med 0,8 prosent i år, til 1 prosent. Neste år anslås en vekst på 1,7 prosent, mot høstens anslag på 2,1 prosent.
Også forventningene til oljeprisen er nedjustert ytterligere til 346 kroner per fat i 2016 Høsten 2015 anslo man prisen til 440 NOK i 2016.
– Dette høres ut som fornuftige anslag, og helt etter våre egne forventninger, sier oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt til Dagens Perspektiv.
Hun legger til at dagens marked er såpass ustabilt at hun regner med regjeringen har forsøkt å holde seg på «den trygge siden».
– Det er bedre for dem å kunne oppjustere enn å nedjustere etterhvert. Det er vanskelig å forutse noe i dagens marked, men for meg virker dette fornuftig, sier Saltvedt.
I skrivende stund er oljeprisen prisen 371 kroner per fat, tilsvarende 45 dollar.
I forslaget fra regjeringen oppjusteres også anslaget for arbeidsledigheten de neste årene: i 2016 venter regjeringen en ledighetstopp på 4,7 prosent. Året etter ventes tallet å ha sunket med 0,1 prosentpoeng.
Regjeringen vil håndtere utfordringene ved å øke uttaket fra Oljefondet med over 10 milliarder kroner, til totalt 205,6 milliarder kroner.
Det er godt innenfor den såkalte handlingsregelen, som sier at statens uttak fra Oljefondet over tid ikke skal overstige 4 prosent av fondets totale verdi. Regjeringens forslag ligger for øyeblikket 92,8 milliarder under denne grensen.
Blant regjeringens planer er en omfattende tiltakspakke for å bremse arbeidsledigheten i landet, verdt 900 millioner kroner.
Regjeringen foreslår blant annet at kommuner med en ledighet over landsgjennomsnittet får et kronebeløp per arbeidsledig person som bor i kommunen.
Regjeringen foreslår også å øke overføringene til kommunene med vel 3 milliarder kroner.
Av dette er 2,5 milliarder øremerket økte utgifter til flyktninger og asylsøkere, skriver NTB.
Samfunnsansvar: Integreringsmeldingen
Onsdag la integreringsminister Sylvi Listhaug fram den såkalte Integreringsmeldingen, som skal fortelle hva regjeringen ønsker å prioritere for integrering av asylsøkere og flyktninger. 69 ulike tiltak presenterte Listhaug som regjeringens forslag til bedre integrering. Det er opp til Stortinget og vedta eller forkaste dem.
Regjeringen vil blant annet opprette egne integreringsmottak for utvalgte, motiverte asylsøkere. De som ikke klarer kravene som stilles, mister plassen.
– Dersom de ikke følger programmet godt nok, er det bedre at plassen blir brukt av noen som er motivert, sier Listhaug, som vil tegne kontrakt med hver enkelt asylsøker. For Listhaug handler integrering om tre stolper: Å starte arbeidet tidligere, å se enkeltmennesket, men også å stille krav.
Hun opplyser at det vil bli opprettet fire-fem mottak med om lag 500 plasser allerede i 2016. Her skal asylsøkerne settes tidligere i gang med norskopplæring og arbeidspraksis enn ved ordinære mottak.
For innvandrere med kompetanse – sykepleiere og lærere nevnes spesielt – vil det opprettes et hurtigspor, for at de skal få kompletterende utdanning og enklere godkjenning av utdanning fra utlandet.
Regjeringen vil også utvide integreringsprogrammet Jobbsjansen, som til nå har vært rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner. Nå vil det også gis grunnskoleopplæring i en ny «11. klasse» til innvandrerungdom som trenger et bedre grunnlag for å fullføre videregående skole.
Det blir også stilt krav til at alle asylsøkere ved samtlige norske mottak blir pålagt et 50 timers kurs i norsk kultur og samfunnskunnskap.
Statsråden foreslår dessuten innstramming av kontantstøtten, ved at flyktninger og asylsøkere må ha bodd i Norge i fem år for å få støtte.
I tillegg foreslår regjeringen at det skal være mulig for asylsøkere med kjent identitet og stor sannsynlighet for opphold kan starte i jobb før asylsøknaden formelt er ferdigbehandlet. Blant annet ser man for seg at denne gruppen asylsøkere kan jobbe med å lage og servere skolemat ved norske skoler eller bidra til snørydding og annet i kommunal regi.
Arbeidsliv: Nordmenn fortsatt pessimistiske
Nordmenn er fortsatt pessimistiske når det gjelder den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover, viser Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge
– En svakere kronekurs og ekspansiv økonomisk politikk har i noen grad motvirket kutt i investeringer og bemanning i oljerelaterte virksomheter. Dette har gitt større tro på landets økonomi. Samtidig viser barometeret at husholdningenes er noe mer usikre på egen økonomi fremover, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, i en pressemelding. Siden fallet i oljeprisen startet sommeren 2014 har kronekursen svekket seg opp mot 20 prosent i forhold til landene vi konkurrerer mest med. Dette har gitt deler av norsk næringsliv bedre konkurranseevne, som for eksempel turistnæringen og fiskeeksportører. Men likevel: Fasit for 2015 er lav økonomisk vekst – den laveste siden finanskrisen i 2009, og økende arbeidsledighet.
– NHOs siste kvartalsrapport viser at fallende oljeinvesteringer nå også merkes andre steder enn på Sørvest-landet. Oslo og Akershus begynner nå for eksempel å nærme seg de negative markedsutsiktene som bedriftene på Vestlandet har opplevd, påpeker Kreutzer, som mener dette påvirker jobbtryggheten til den enkelte og er årsaken til at barometeret nå viser at husholdningene er mer usikre på egen økonomi neste år.
Ledelse: Bleikelia-modellen slår an
Ukeavisen Ledelses oppslag om direktør ved Ringerike sykehus Per Bleikelia og hans ledelsesfilosofi, har fått stor oppmerksomhet den siste uken.
– Jeg har ekstrem tillit til folk, sier Per Bleikelia. Hans måte å lede på innebærer kort avstand mellom medarbeidere og ledelse. Kommunikasjonslinjene er enkle og sykehuset jobber for å forenkle rapportering og logistikk. Administrasjonen er liten. Ledergruppen er liten. Bleikelia, som selv ikke har helsefaglig bakgrunn, har delt sykehuset i to, med én klinikksjef – én lege og én sykepleier – for hver del. De to leder hver sin avdeling og har sine ledermøter, faglige diskusjoner, budsjetter og rammer de skal holde seg innenfor. Bleikelia forteller at han delegerer mye ansvar.
– Hvis de trenger å ansette en sykepleier, så trenger de ikke å spørre meg om det.
Magne Lerø skrev i en av sine ledere at «Skal en utløse motivasjon, må en sjef la være å benytte alle muligheter en har for kontroll og heller vise tillit – selv om faren for feil øker».
Han brukte Bleikelia som eksempel på at det for en leder går an å bruke tillit framfor kontroll:
«Bleikelia bedriver «Management by walking around». Du kan møte han i gangene trillende på en sykehusgjeng. Han tok den med seg for han skulle samme veien. Han hilser i øst og vest og er like opptatt av navn som av tall. Det er ikke mange ansatte han ikke husker navnet på. Ved å involvere de ansatte sterkt i forhold til de utfordringene sykehuset sto overfor, oppnådde han raskt en sterk lojalitet fra de ansatte», heter det i lederen.
Nyskaping: Kinesisk politi skal patruljere Romas gater i sommer
Kinesisk politi inntar både Roma og Milano i sommer i et nytt eksperiment ment å gi støtte og trygghet for kinesiske turister. Det melder Italias myndigheter mandag.
Det er i første omgang kun snakk om fire kinesiske politifolk, og de vil bruke samme uniform som de gjør hjemme i Kina for at de skal være enkle å kjenne igjen for turistene.
Det kan bli en travel sommer for de fire. Italia får om lag 3 millioner kinesiske turister hvert år.
Europa: Grexit eller Brexit?
«Grexit» er for alvor tilbake i det europeiske markedets rampelys.
– Det gir unektelig en sterk følelse av déjà vu å plassere Hellas i overskriften igjen, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets’ morgenrapport tirsdag. – Siden i fjor sommer har spørsmålet om Grexit spilt annen- eller tredjefiolin (med sordin!) i markedet. Nå er det tilbake. Gårsdagens møte i Eurogruppen – eurosonens økonomi- og finansministre – må kun sees som et snilt, lite vorspiel til det som kan tenkes å følge. Gresk økonomi stagnerer, for tredje år på rad, skriver Dørum.
Den greske nasjonalforsamlingen godkjente sent søndag kveld den omstridte pensjons- og skattereformen som har møtt stor motstand i landet.
I gatene i Aten oppsto det sammenstøt mellom politi og demonstranter som er sterkt imot de siste sparetiltakene for å få landets økonomi på fote igjen.
Samtidig i London: Brexit-kampen intensiveres: Krig og patriotisme trekkes inn i inn i debatten.
I en tale til det britiske kabinettet, med referanser til Sir Winston Churchill, slagene ved Trafalgar og Waterloo, samt de to verdenskrigene, intensiverte statsminister i Storbritannia, David Cameron, bli-kampanjens innsats.
Med seg på laget har Cameron ledere fra tverrpolitisk hold, blant andre finansminister George Osborne(Conservatives), tidligere statsminister Gordon Brown (Labour), tidligere utenriksminister David Miliband (Labour) og en reklamefilm med fire veteransoldater i hovedrollene, som alle har gitt utvetydig beskjed om deres standpunkt angående «Brexit»:
– Politisk selvmord, sier Miliband.
– Et sprang i mørket, og øker sannsynligheten for krig i Europa, sier Cameron.
– En framtid i elendighet, sier Brown.
– Absolutt katastrofalt, sier Osborne.
Få timer etter statsministerens tale hadde Boris Johnsons sin første offentlige opptreden etter at han fratrådte stillingen som borgermester i London. Da gikk han til motangrip på sin tidligere Eton-kamerat Cameron, og den avtalen han oppnådde med EU etter vinterens reforhandlinger.
Johnson startet denne uken en «rød buss-turné» på tvers av England, som skal overbevise britene om å trekke seg ut av unionen.
Forøvrig har Cameron nylig uttalt at Johnson, som nå er fanebærer for ut-kampanjen og statsministerens argeste konkkurent, fortsatt »er en venn, men kanskje ikke en like god venn som før».
23. juni skal britene si ja eller nei til «Brexit» i en folkeavstemning.