Departementer tar til motmæle mot kritikk av pårørendestrategi

Rett før jul la regjeringen fram en pårørendestrategi, med tilhørende handlingsplan for perioden 2021-2025.

Et av de tre hovedmålene i strategien er å gjøre det mulig for pårørende å leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.

Strategien mangler imidlertid tiltak for å nå målet om høy arbeidsdeltakelse samtidig som man tar vare på de 136.000 årsverkene med ubetalt omsorgsarbeid som utføres av pårørende, mener Pårørendealliansen.

– Det er forunderlig at en regjering som er opptatt av arbeidslinja og som har kommet med en perspektivmelding som sier at vi må jobbe mer, ikke kommer med tiltak som kan gjøre det mulig for pårørende å stå i jobb, sa daglig leder Anita Vatland i et intervju med Velferd.no i forrige uke.

Pårørendealliansen påpeker at det er «sandwichgenerasjonen» i alderen 40-70 år som yter den største omsorgsinnsatsen.

– Strategien sier mye bra om barn som pårørende og om foreldre for barn med store omsorgsbehov. Den er bra på en del områder, men den mangler tiltak for den største gruppen av pårørende, sa Vatland til Velferd.no.

Vatland var også kritisk til at strategien i omtalen av kjønnsforskjeller ikke tar opp spørsmålet om kvinnehelse.

Les også: – Store mangler i regjeringens pårørendestrategi

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Ikke enig i kritikken

Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan inneholder i alt 32 innsatsområder og tiltak.

Gjennomføringen av de fleste tiltakene er Helse- og omsorgsdepartementets ansvar, men det også tiltak som hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.

Velferd.no har bedt Helse- og omsorgsdepartementets og Arbeids- og sosialdepartementet om en kommentar til kritikken fra Pårørendealliansen. Begge departementene har sendt svar på e-post der de tar til motmæle mot kritikken.

Pårørendealliansen mener at strategien ikke har noen grep av betydning for at pårørende skal kunne stå i arbeid og yte sin pårørendeomsorg.

Til dette svarer statssekretær Frøydis Høyem blant annet følgende:

«Jeg er ikke enig i kritikken fra Pårørendealliansen. Pårørendestrategien inneholder en rekke konkrete tiltak. Gjennom blant annet tidlig å identifisere pårørende, gi bedre informasjon, sørge for mer koordinerte tjenester og gi mer støtte og avlastning, mener vi at strategien vil bidra til at flere pårørende både skal kunne stå i arbeid og yte omsorg.

Innspill til strategien har også vist at noe av det viktigste for pårørende selv, er at de kan være trygge på at den de er pårørende til ivaretas på en god måte – med omsorg og av faglig kompetent personell. Arbeidet med å sikre at brukerne får et godt tjenestetilbud er derfor også viktig for at pårørende skal kunne leve gode liv og stå i arbeid.»

Til kritikken om at strategien ikke tar opp sammenhengen mellom pårørendeansvar og kvinnehelse svarer Høyem dette:

«I pårørendestrategien ser vi på kjønnsforskjeller i omsorg og viser til både statistikk og forskning som beskriver utfordringsbildet på dette området. Samtidig omhandler strategien pårørende i vid forstand og tiltakene vi fremmer er relevante for både kvinner og menn.»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Omsorgsdager for syke over 18 år

I sin kritikk av pårørendestrategien etterlyser Pårørendealliansen blant annet en lovfestet rett til omsorgsdager for å ta seg av syke som er over 18 år.

– I dag varierer mulighetene for omsorgsdager og velferdspermisjoner for syke over 18 år etter hvor du er ansatt, sa Anita Vatland i intervjuet med Velferd.no i forrige uke.

Ansvar for slike ordninger ligger under Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), og statssekretær Saida R. Begum i ASD svarer slik på dette:

«Formålet med ordningen med omsorgspenger er å legge til rette for at arbeidstakere kan kombinere lønnsarbeid med å ha omsorg for barn. Personer som har omsorg for barn som er for unge til å være alene hjemme har derfor rett til betalt fri fra arbeidet når barnet er sykt. Omsorg som man gir til familiemedlemmer eller andre over 18 år, anses som frivillig, og som et supplement til pleie- og omsorgstjenester fra det offentlige. Dette kan derfor ikke sammenlignes med omsorgspengeordningen for foreldre til barn under 12 år», skriver Begum i e-posten til Velferd.no.

Pårørendealliansen etterlyser også tiltak som tidskonto og bedre velferdspermisjoner for pårørende. Til dette svarer Begum følgende:

«Permisjonsordningene etter arbeidsmiljøloven er gode og gir utstrakt rett til ulønnet omsorgspermisjon. Det viktigste tiltaket for å sikre at pårørende kan kombinere omsorgsoppgavene med utdanning og arbeid, er å gjøre tjenestene så gode at pårørende kan være trygge på at deres nærstående ivaretas mens de er på skole/jobb. I utgangspunktet er omsorg som man gir til voksne nærstående basert på frivillighet, og dermed ulønnet. Den nødvendige pleien skal gis av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, eller av spesialisthelsetjenesten.

Begum viser samtidig til ordninger for personer med omsorg for syke barn og for nærstående i livets sluttfase:

«Personer med omsorg for syke barn kan få permisjon og pleiepenger til barnet blir 18 år. De som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon og pleiepenger i 60 dager. Personer som gir pleie og omsorg over lengre tid kan få omsorgsstønad. Personer som har særlig behov for tilsyn og pleie kan få hjelpestønad dersom det foreligger et privat pleieforhold. Hjelpestønaden brukes til å lønne den private pleieren, som ofte er en nærstående. Vi mener disse ordningene gir pårørende tilfredsstillende økonomisk trygghet i perioder hvor de ikke kan arbeide, eller må arbeide redusert som følge av pårørendeoppgaver», skriver Begum.

Redegjør for eksisterende ordninger

I «Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014-2020« varslet regjeringen en utredning av spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene. Ifølge Pårørendealliansen er det ikke kommet en slik utredning, og organisasjonen etterlyser dette.

Til dette svarer Begum at regjeringen har gjort forbedringer i ordningen med pleiepenger:

«Regjeringen har gjort store forbedringer i en av de viktigste ordningene for pårørende, nemlig pleiepenger til foreldre til syke barn. En stor gruppe foreldre til syke barn har gjennom pleiepengereformen fått vesentlig utvidede rettigheter etter 2017. Flere foreldre har nå både rett på økonomisk kompensasjon og tilhørende rett til permisjon fra arbeid.

Begum viser også til at pårørendestrategien redegjør for andre ordninger for pårørende:

«I pårørendestrategien er det redegjort for permisjonsordninger og eksisterende muligheter for økonomisk støtte til personer med store pårørendeoppgaver. Denne gjennomgangen viser at det er gode muligheter for ulønnet permisjon. Det er også muligheter for økonomisk støtte i form av hjelpestønad og omsorgsstønad«, skriver Begum i e-posten til Velferd.no.