Der Norge samles

Fredag 18. januar: Det er dagen derpå på Granavolden gjæstgiveri på Hadeland. 17 blanke minusgrader og isende kulde setter sitt preg på dagen, selv om det idylliske stedet i åsene over Gran sentrum bades i sol.

Her ble Norge samlet for over 1000 år siden, og 17. januar fikk Norge sin nye regjering her.

Daglig leder på gjestgiveriet, Stig Fossum har både stoltheten og ærefrykten i behold når han snakker om hvordan han har opplevd de siste 15 dagene, da representanter for regjeringspartiene, vakter og presse fylte stedet til randen:

– Det har nå gått opp for meg at da Erna Solberg snakket om Granavolden-plattformen ble vi samtidig skrevet inn i historien. Vi er stolte av at de valgte oss, men også av hvordan vi har håndtert det, sier Fossum.

Fossum har vært tilknyttet gjestgiveriet siden 2010, da han først ble engasjert som rådgiver. Gjestgiveriet var nylig blitt kjøpt av Opplysningsvesenets fond, som forvalter verdier som tradisjonelt har vært knyttet til den norske kirke. I dag eies bygningene av OVFs datterselskap, Clemens eiendom.

– Jeg skulle utvikle verdiene som stedet stod for. Etter å ha jobbet med dette en periode, for så å trekke meg ut, ble jeg på nytt engasjert som markedskonsulent, sier han.

Etter dette fikk den tidligere NRK-journalisten tilbud om å ta over som daglig leder av stedet. Oslo-gutten var kjent i området, etter å ha feriert i nærheten i barneårene.

Mye viktig historie

Her ble det skrevet historie dagen før Dagens Perspektiv er på besøk, da Norge fikk sin første flertallsregjering der alle de fire borgerlige partiene er med. Ut av forhandlingene kom den såkalte Granavolden-erklæringen, som er den nye regjeringens styringsplattform.

Men Granavolden er en historisk plass av flere grunner. Stedet har faktisk spilt en viktig rolle i utviklingen av Norge, fra ættesamfunn til nasjonalsamfunn. Olav den hellige (Kong Olav Haraldsson) hadde sitt møte med småkongene over Opplandene her i 1016. Dette var innledningen til samlingen av Norge som ett rike. Møtet fant sted på Granavolden – den gangen kalt Granarwælle. Også andre sentrale konger i norsk historie, som Harald Hårfagre, Halfdan Svarte og Håkon Håkonsson har på ulike måter hatt tilknytningen til dette området.

Som gjestgiveri har Granavolden holdt det gående i mer enn 360 år, nærmere bestemt siden 1657. I 1716 fikk Gregers Granavolden, som stedet er kalt opp etter, bevilling av Kong Fredrik IV til å drive gjestgiveri på livstid. Det fikk han på grunn av sin innsats under «den store nordiske krig» som varte i perioden 1700-1721. Et av byggene på tomta, Gregersstua, står fortsatt etter Gregers Granavoldens tid. Det var her representantene for de ulike partiene som deltok i regjeringsforhandlingene koblet av etter tunge forhandlingsrunder.

På tomta finner vi også Søsterkirkene, en runestein, et kunstsenter, Gran prestegårdshage, Steinhuset, Presteenkesenteret Sjo, hulstier, butikken Helgum gård og et pilegrimssenter. Granavolden er et stopp på pilegrimsleden mot Nidaros, og er populært for troende både fra øst og vest i Europa. Stig Fossum forteller at 600 personer skrev seg inn i boken i 2018. Han tok en nærmere prat med én av dem:

– Jeg snakket med en 27-åring fra Salzburg i Østerrike. Han hadde tatt med seg telt og brukte et år på å gå hit fra Salzburg. Ferden gikk etterhvert videre til Nidaros. Olav den hellige er helgen, både i den russisk-ortodokse trosetningen og i katolisismen, som østerrikeren bekjente seg til, sier han.

Mange hensyn å ta

Da Stig Fossum fikk en telefon om at stedet hans ble vurdert som lokasjon for regjeringsforhandlingene, fikk han forståelsen av at Granavolden var et av flere steder som ble vurdert. Etter telefonsamtalen fikk gjestgiveriet besøk av representanter for regjeringen to ganger før beslutningen endelig ble tatt.

– Like før jul fikk vi beskjed om at de valgte oss. Men den endelige bekreftelsen måtte vi vente på til alle partiene hadde sagt ja til å delta i forhandlingene. De landet på Granavolden på grunn av stedets kvaliteter, fikk vi beskjed om, sier han.

Fossum tenkte umiddelbart på hvilken oppmerksomhet dette kunne få, og var beæret over å bli kontaktet. Det var en fjær i hatten å bli valgt, etter en grundig vurdering.

Fossum og gjestgiveriet har hatt storfint besøk før, men regjeringsforhandlingene var likevel en stor oppgave for en liten bedrift. Heldigvis hadde 2 av de 15 ansatte erfaring fra arbeid med budsjettkonferansene på Halvorsbøle tidligere. Rutinen og erfaringen derfra ble uvurderlig. Ytterligere 15 personer ble hentet inn som vikarer, til servering, bartending, renhold og annet arbeid.

– Det var viktig for oss at gjestene kunne få nødvendig ro til å få utført dette viktige arbeidet. I tillegg stilles det en rekke krav: anonymitet, diskresjon og sikkerhet er noen av dem. Det var viktig å ha en kunnskapsbase i bunnen. Vi hadde daglige møter med politi og med dem som organiserte konferansene. I tillegg måtte vi holde rede på hvor mange overnattingsgjester vi hadde til enhver tid, og ha oversikt over hvem som reiste til og fra Granavolden. Det var svært mange hensyn å ta, og fokus var hele tiden på å legge til rette best mulig for en god flyt, forklarer han.

Frokost i tøfler

Og forhandlingsrepresentantene fant roen. Da Fossum ved selvsyn kunne se at noen av Norges mektigste personer vasset rundt i matsalen i tøfler, på uformelt norsk vis, skjønte han at de hadde funnet seg vel til rette.

– Det var mer uformelt enn jeg trodde det skulle bli. Jeg så at folk trivdes. Erna Solberg kom til lunsj, uten at det ble noen stor ståhei. Det var lite staffasje og snobberier, og det var hyggelig å se dette, smiler han.

– Hva var mest krevende ved å være vertskap for regjeringsforhandlingene?

– Det vanskeligste er at man må være påskrudd 24 timer i døgnet. Vanligvis har vi en rolig dag i ny og ne, men her var det fullt trykk i 15 dager. Vi kjørte nattevakter, og måtte hele tiden sørge for at vi hadde nok mat, for eksempel, sier han.

Granavolden hadde tidligere en sentral plassering, siden gjestgiveriet lå langs den gamle hovedveien mellom Christiania og Bergen. Etter at denne veien ble flyttet, ble plassen desto mindre sentral. I dag ligger gjestgiveriet mer eller mindre utenfor allfarvei. Mange har hørt om Gran kommune, og til nød Gran sentrum. Granavolden er ikke lenger det samme kjente navnet i befolkningen utenfor Hadeland.

– Så får vi plutselig 60 journalister og stinn brakke her. Det ble en voldsom oppmerksomhetshever. Over natta ble vi viden kjent. Det har selvfølgelig en meget stor verdi for oss. Vi har allerede merket stor pågang for kurs og konferanse i ettertid. Men uansett har vi hatt gode tider de siste årene. I løpet av en treårsperiode har vi mer enn doblet omsetningen, men det har kommet som følge av hard jobbing, utdyper han.

Mye av markedsføringen investeres i gunstig plassering i Googles søkemotorer, noe som har gitt gode resultater. Utfordringen for et sted som Granavolden handler om å levere så høy kvalitet at folk ønsker seg tilbake, ifølge Fossum.

Det er flere historisk viktige personer som har brukt stedet. I 1957 satt Thor Heyerdahl i Gregersstua og skrev boken Aku Aku, etter sin tur til Påskeøya. Fossum går med planer om å innrede stua som en Heyerdahl-skriverstue.

– I tillegg likte advokat Arne Hestenes å sitte i stua og skrive sine prosedyrer. På begynnelsen av 1980-tallet skjedde Hadeland-drapet, som fikk mye oppmerksomhet i media, og Hestenes forsvarte en av de tiltalte. Hestenes var kjent for sitt engasjement, og for å bergta juryen med sine prosedyrer. Det må han ha trent på i Gregersstua, sier Fossum.

Kulturmelk på vinduene

For å kunne huse det som skulle bli Norges nye regjering, stilles det krav til gode møterom, grupperom og teknisk utstyr. Et av kravene fra delegasjonen var at det ikke skulle være innsyn til møterommet eller grupperommene. Topphemmelige saker diskuteres, og man vil ikke at utenforstående skal få fatt i viktig informasjon.

I møterommene på Granavollen er det lett å se hva som skjer fra utsiden. Problemet ble enkelt løst, riktignok på en original måte, av vaktmesteren på gjestgiveriet.

– Det begynte å fryse til og bli kaldt, og en sjekk på værmeldingen viste at kulden ville vedvare. Derfor smurte vaktmesteren vinduene inn med kulturmelk. Denne stivner når minusgradene setter inn, og det ble umulig å se gjennom vinduet, forklarer Fossum.

En liten trapp ned, noen få meter fra møterommet, finner vi grupperommet som ble brukt av både Høyre og KrF. Grupperom ble benyttet når hvert enkelt parti hadde behov for å drøfte om de kunne gå med på enkeltsaker som ble diskutert som regjeringens politikk.

Etter en svært hektisk periode er likevel Stig Fossum helt sikker på at han ville tatt på seg ansvaret som vert for regjeringsforhandlingene igjen. Oppsidene var mange.

– Men det hadde vært tøft å gå på en ny tørn i morgen. Litt tid måtte vi hatt for å komme oss igjen, smiler han.

Tilbakemeldingene fra de berømte gjestene er i alle fall upåklagelige: Både statsminister Erna Solberg og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad har gitt stedet de beste skussmål i gjesteboka, som Fossum stolt viser frem.

– Det er særlig ordene «nydelig mat, flotte omgivelser og trivelige folk, under mottoet ikke å bryte inn eller merkes» som varmer. Det er akkurat slik vi ønsker å fremstå. Det at alt går av seg selv, uten at man trenger å pushe noe, er viktig. Når alt er på stell, maten er god og folk er fornøyde med oppholdet, er også vi fornøyd, sier han.

– Trengte ro utenfor Oslo

Generalsekretær i arbeidsutvalget i Høyre, John-Ragnar Aarset, forteller at regjeringen har noen punkter og kriterier som må ligge fast når de ser etter steder der de kan arrangere regjeringsforhandlinger.

– Vi begynner jo å få litt erfaring med dette nå, og erfaringene har fortalt oss at det er lurt å komme seg ut av Oslo. Det ideelle er rundt 30 minutter utenfor, men denne gangen valgte vi et sted litt lenger unna, forteller han.

De ønsket å finne et sted, der man kunne finne roen mellom slagene, samtidig som alt er lagt godt til rette for å gjøre forhandlingsjobben best mulig.

– Det handler om tilgang på praktiske fasiliteter, som at det er nok møterom og grupperom – både store og mindre rom – og overnatting. Det er en stor fordel med gode omgivelser, der man kan gå turer og få luftet seg litt, sier han.

Aarset forteller at regjeringen har en gruppe som blant annet har som oppgave å sjekke ut steder som Granavolden. Generelt sett er det viktig at atmosfæren er god, og at man kan jobbe avskjermet der. Det er viktig at det er muligheter for å være for seg selv. Man må unngå at det er andre gjester der mens forhandlingene pågår.

– Vi var én tur på Granavolden før vi bestemte oss. Da hadde vi gjort research i forkant, og ønsket bare å se med egne øyne at alt var på stell der. Det var det definitivt. Det viste seg at valget vi tok var meget bra. Alle var veldig godt fornøyd med både service og tilrettelegging – også det tekniske. Det var litt snakk om å unngå innsyn i møte- og grupperommene, men det fikset vaktmesteren elegant ved å smøre kulturmelk på vinduene. Det frøs, og det ble umulig å se inn eller ut, smiler han.

Eieren av Granavolden gjestgiveri, Clemens Eiendom har investert mye i at stedet skal kunne håndtere bookinger som denne. Det er også viktig for eieren at kultur, historie og tradisjon bæres videre:

– Det er investert mye tid, energi og penger for å få stedet opp på det nivået vi mener det skal ligge på og det har gitt resultater, da omsetningen er mer enn doblet siden 2015. Vi er fascinert av lokasjonen og den lange historien til stedet, sier Bernt Skøien Nordby, adm. dir. i Clemens Eiendom. Selskapet tok over gjestgiveriet etter at det ble solgt i 2010 fra en familie som har eid stedet i flere generasjoner.