Det blir et skattevalg

Forfatter Aslak Bonde er en frittstående politisk analytiker. Les flere av hans politiske analyser her.

ANALYSE: I Arendal har det denne uken vært flere hundre debatter der politikere fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiet har kommet med eksakt samme budskap: Dere på høyresiden vil gi skattelette til rikingene, vi vil bruke skattepengene på velferd. Det er ingen tvil om at skatt er i ferd med å bli det største og viktigste debatt-temaet i hele valgkampen. Delvis fordi Frp og Høyre går inn for fortsatt skattelettelser, men spesielt fordi Arbeiderpartiet vil øke skattenivået med inntil 15 milliarder kroner. Det betyr at politikere fra høyresiden har forsterket interesse av å diskutere skatt.

Konsekvensen er at vi for første gang på mange valgkamper er i ferd med å få det som med ganske stor velvilje kan kalles et ensaksvalg – slik man hadde mange av på 1980 og 1990-tallet. I 1989 var det miljøvalg og SV føk til værs. I 2001 var det skatt og skole – noe som førte til at spesielt Høyre vokste. I de siste årene har valgkampene vært fragmenterte, og de har i større grad vært mange ulike saker som har beveget velgerne mellom partiene.

Enkeltsaker

Dagens medieoffentlighet er slik at enkeltsaker neppe vil få like stor betydning som i gamle dager. Det er mange som ikke forholder seg til de tradisjonelle mediene i det hele tatt. Samtidig er det store velgergrupper som fortsatt orienterer seg om politikk via NRK, TV2 og de store avisene, og sannsynligheten er stor for at en god del av dem vil oppfatte at skattespørsmålet i år er særdeles viktig. Det må tas forbehold her, fordi medienes troverdighet som nøkterne informasjonsformidlere er svekket, men valgundersøkelsen fra fire år tilbake viser at det fortsatt er mange som stoler spesielt på NRK, og som orienterer seg ved hjelp av deres radio- og fjernsynssendinger.

Det store spørsmålet er da hvordan skattespørsmålet kommer til å virke, og det vil vi ikke kunne si noe sikkert om før valgdagen. Dersom man snakker med partistrategene, er det paradoksalt at det ser ut som om det er de defensive betraktningene som er mest oppmuntrende for dem. Bakfolkene er mer opptatt av at motstanderpartiene vil tape på sitt skattestandpunkt enn at de selv vil vinne velgere på egen politikk.

Sagt på en annen måte: Høyres og Frps folk mener at det kan være mange velgere å vinne på å få frem at Arbeiderpartiet igjen er blitt et klassisk skatteøkningsparti og at det vil redusere den private velferden for folk. Strategene i venstresidepartiene mener at Høyre og Frp taper masse på sitt løfte om å redusere eller å ta bort formuesskatten.

Isolert sett er det åpenbart at det ikke er noen vinnersak for Høyre og Frp å gå inn for skatteendringer som i praksis vil gjøre noen av landets rikeste til nullskatteytere. Spørsmålet er imidlertid om det er mange Høyre og Frp-velgere som lar seg skremme bort fra partiet på grunn av at noen ytterst få får skattelettelser de ikke trenger. Den typen velgere er kanskje solid plantet på venstresiden fra før av.

Dermed kan det hende at Høyre og Frp tjener mer enn det taper på sine forslag om henholdsvis å redusere og å fjerne formuesskatten. Selv om effektene for økonomien som sådan ikke er stor, finnes det en god del bedrifter rundt om i landet hvor både sjefer og ansatte er enige om at formuesskatten slår galt ut. Spesielt uheldig er det at den ikke gjelder for utenlandske eiere og dermed svekker mulighetene for norsk eierskap.

Næringslivsvennlig

En tilleggseffekt for høyrepartiene er at de får vist seg frem som næringslivsvennlige. De klarer å tegne bildet av at skillet mellom venstre og høyre i politikken dreier seg om man er opptatt av den private verdiskapende sektoren eller den offentlige sektoren for fordeling av velferdsgoder.

For høyrepartiene hører det også med at de har hatt den samme skattepolitikken i mange valgkamper. De har erfaring for hvilke argumenter som virker sterkest. Når de fortsatt er for skattelettelser er det både fordi de mener det er nødvendig og fordi de tror de kan vinne valg på slike løfter.

Arbeiderpartiet er på mer upløyd mark. Dette blir første valgkamp på flere tiår der partiet lover velgerne økte skatter og avgifter. Da Jens Stoltenberg var leder, ble en slik strategi sett på som dårlig. Et av de første kravene han stilte til de rødgrønne samarbeidspartiene var at de ikke skulle skape tvil om at skattenivået skulle være uendret.

Årsaken til at Jonas Gahr Støre tenker annerledes, er at han trenger penger for å finansiere velferdsstaten. Strategene rundt ham tror det er mulig å få folk til å forstå, og å like, at man øker skattene litt for å få bedre skole, helse og omsorg. De mener også det er mulig å få velgerne til å akseptere at Ap henter inn igjen litt av de skattelettelsene som er gitt av den blå-blå regjeringen. Dersom de øker skattenivået med 15 milliarder kroner, vil det fortsatt være lavere enn det var for fire år siden.

Den store positive effekten for Arbeiderpartiet er at partiet i absolutt alle valgdebatter kan si at de vil bruke mer penger på gode formål enn dagens regjeringspartier. Selv om det er bred enighet i de aller fleste sektorer om at det er mulig å jobbe smartere og å få mer igjen for pengene med bedre organisering, finnes det ikke en eneste pressgruppe som mener at deres gruppe har penger nok. Alle mener det er nødvendig med mer midler til akkurat dem og Ap kan gå et stykke på vei med i imøtekomme kravet.

Risikabelt

Det risikable ved Arbeiderpartiets skattepolitikk er at den hviler på en forutsetning om at velgerne tror det blir med de økningene som er lovet. Det er lett for høyrepartiene å spille på forestillingene om at det ene tar det andre. Når først Ap starter med å øke skattene, kommer partiet til å fortsette å gjøre det. Jonas Gahr Støre må bli trodd på at han har styrke til å stoppe ved 15 milliarder, og at han ikke lar den relative pengerikeligheten i valgkampløftene presse opp statens utgifter for mye.

Om han blir trodd, vil vise seg den 11. september.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---