«Det er alltid en eller annen som greier å regne ut at klimatiltak er ulønnsomt»

NHH-professor Rögnvaldur Hannesson gikk hardt ut mot miljøbevegelsens kritikk etter det ble kjent at Johan Castberg-feltet vil bli drevet på gassturbiner. Han skriver i en kronikk at elektrifisering av anlegget vil føre til 3-10 milliarder kroner i lavere offentlig inntekt. I tillegg sier han at utslippene feltet vil medføre på verdensbasis er så lav som to promille, og at gassbruken som ville blitt frigjort med elektrifisering uansett ville blitt solgt og brent et annet sted.

270.000 tonn

Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i ZERO, og sier at det er meningsløst å sammenligne utslippet fra Johan Castberg-feltet med utslippene som skjer på verdensbasis.

– 270.000 tonn CO₂ per år tilsvarer 100.000 biler. Hvis vi investerer i et slikt utslipp må kuttet komme et annet sted, og hvor skal dette komme? En slik investering sponser oljeindustrien, og da må andre betale.

Wilhelmsen og ZERO er i det hele tatt skeptiske til å bygge store punktutslipp som blir stående og forurense over lengre tid.

– Vi er innmari skeptiske. Vi vet ikke hvor lenge dette vil bli stående og forurense. 30 år sies det, men slikt er vanskelig å si. Det er dyktige ingeniører som jobber med dette, som kan komme opp med løsninger som gir lengre levetid. Det er viktig å elektrifisere med en gang, slik vi ikke får slike punktutslipp, sier Wilhelmsen.

Dysfunksjonelt kvotesystem

Kvoter blir også dratt frem i argumentasjonen for å bruke gassturbiner på anlegget. Elektrifiseringen av anlegget vil føre til økt salg av gass til Europa. Hannesson peker derfor på at den effektive klimagassreduksjonen blir null.

– Hele verden er ikke med i EUs kvotesystem. Ja, elektrifisering ville ført til at vi selger mer gass. Men vi selger gass i Europa, og det vil fortrenge gasskjøp fra andre steder, som for eksempel Russland, som ikke er med i kvotesystemet.

Han legger til at EUs kvotesystem har vist seg å fungere ganske dårlig:

– Det henger ikke med i svingene. Utslippene har sunket mye raskere enn kvoteprisen har økt, og det har i tillegg blitt gitt ut mange gratiskvoter. Tar vi dette kuttet nå, gir det også muligheter for politikerne å sette et lavere kvotetak i fremtiden. Dersom vi fortsetter med høye utslipp og vi likevel ønsker å redusere kvotetaket blir det i alle fall kostbart, forklarer Wilhelmsen.

Oljenæring på fornybar strøm

Til Finansavisen uttalte Statnetts kommunikasjonssjef for region nord at Finnmark ikke har kraftoverskudd nok til å forsyne feltet dersom det skulle blitt elektrifisert. En elektrifisering ville medført konsekvenser, og sannsynligvis forsterkninger fra Balsfjord i Troms, eller Finland.

En kraftlinje fra Balsfjord til Skillemoen er imidlertid allerede i ferd med å bygges. Denne linjen skal etter planen dras videre til Skaidi, og eventuelt til Hammerfest. Skjer dette, mener Wilhelmsen det blir uproblematisk å forsyne oljenæringen med fornybar energi.

– Vi mener det uansett at linjen bør framføres til Hammerfest. I tillegg vil disse kraftledningene legge til rette for enda mer fornybar energi. Finnmark har for eksempel fantastiske vindkraftmuligheter, sier Wilhelmsen, og poengterer:

– Norge er storeksportør av energi, og én grunn til det er jo at vi ikke forsyner vår egen sokkel med kraft.