– Det er fullt mulig å reversere jernbanereformen

– Vi har vært mot jernbanereformen siden dag en. Nå begynner vi å se resultatene, sier Fasteraune til Dagens Perspektiv.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Bane NOR fortsatt ikke har et godt nok system for å måle produktiviteten eller føre kontroll med kostnadene i store investeringer.

Siden 2017 har Norge hatt en jernbane bestående av en rekke selskaper, mange av dem utskilt fra NSB. Det gamle jernbanedirektoratet ble også splittet opp i Bane NOR og et nytt og mindre jernbanedirektorat.

Bane NOR fikk ansvaret for å planlegge investeringer i infrastrukturen og drifte systemet.

Det har bare gått sånn passe, ifølge Riksrevisjonen som har undersøkt Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer i tiden siden oppstarten.

Bare i 2019 brukte Bane NOR 8,1 milliarder kroner på drift og vedlikehold og 11,1 milliarder kroner til utbyggingprosjekter.

Mens målet med jernbanereformen var mer effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen, dokumenterer Riksrevisjonen nå at jernbanenettet ikke er forbedret etter at Bane NOR ble etablert.

• Målene for punktlighet ble ikke nådd i 2018 eller 2019.

• Andelen tog som ikke er forsinket og kjører i tråd med rutetabellene, er ikke økt i perioden. Målene ble heller ikke nådd i 2017-2019.

• Den svake driftsstabiliteten i jernbanenettet kan forklares med økt togtrafikk som har økt slitasjen på infrastrukturen og et økende vedlikeholdsetterslep. I tillegg har kapasiteten vært presset, påpeker Riksrevisjonen.

Videre rettes det kritikk mot Bane NOR for manglende kontroll på kostnadene.

For Intercity-prosjekter under planlegging eller utbygging er det en samlet økning i kostnadsestimatene på over 63 milliarder kroner, nær 43 prosent.

De 14 intercity-prosjektene er nå anslått å koste over 211 milliarder kroner. Follobanen utgjør 35 milliarder av disse.

Ifølge Riksrevisjonen er antall jernbaneprosjekter med kostnadsøkninger utover vedtatte rammer vesentlig høyere enn forventet.

Bane NORs mål er å redusere utbyggingskostnadene med 9 milliarder kroner innen 2029. Nå viser prognosen kostnadsøkninger på 9 milliarder kroner.

Bengt Fasteraune mener Riksrevisjonen dokumenter at det er blitt gjort en dårlig jobb.

– Man har hatt dårlig økonomisk kontroll. Oppsplittingen av jernbanesektoren har før til ansvarspulverisering og gitt en mindre helhetlig styring, sier han.

Jernbanen har hatt noen gode økonomiske år. I statsbudsjettet for neste år er det lagt inn en økning på ytterligere 8 prosent.

Midlene som er tildelt jernbane de senere årene er også hovedsakelig øremerket nye prosjekter, ikke oppgradering av eksisterende infrastruktur.

– Jernbanen har fått voldsomt med penger de siste årene, men fortsatt går brorparten av pengene til å betjene gamle overskridelser, sier han.

Fasteraune er spesielt bekymret over det voksende vedlikeholdsetterslepet, som nå er på 20 milliarder kroner.

– Og det er åpenbart forbedringspotensial i samarbeidet mellom Bane NOR og departementet også.

Riksrevisjonen har gitt påpakning om at Bane NOR ikke har lagt frem god nok styringsinformasjon til eierdepartementet.

Tilbake til NSB?

– Mener dere det er mulig å reversere jernbanereformen hvis dere kommer i posisjon?

– Ja, så absolutt, sier Fasteraune. – Vi opplever at vi er nokså samstemte med Arbeiderpartiet i disse spørsmålene.

Hva som eventuelt skal erstatte de mange selskapene som nå styrer jernbanen, er Senterpartiet litt mer utydelig på.

– Vi må ha en samling i bånn og se på hva jernbanen skal være i fremtiden, sier han.

Som gammel offiser henter Fasteraune frem militær sjargong: – I forsvaret sjekker vi at oppgaver utføres. Hvem gjør hva og hvorfor? Denne sjekken må gjennomføres på samarbeidet mellom Bane NOR, Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet.

– Vi er på god vei

Bane NOR svarer på kritikken fra Riksrevisjonen i en pressemelding.

Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR takker Riksrevisjonen for en god og grundig rapport. Han mener den peker på flere av de samme utfordringene som foretaket selv har avdekket, og nå jobber med å forbedre.

– Vi er ikke helt i mål med alt, men vi er på god vei, sier Frimannslund.