Nyskaping
– Det er ikke personligheten som gjør gründere ensporete
Gründere kan bli oppfattet som litt rare og ensporete, besatte og litt tvangspreget i sine væremåter. Nå viser BI-forskning at det er aktivitetene de engasjerer seg i, snarere enn personligheten, som påvirker måten de er på.
BI-forsker Jan Ketil Arnulf har sammen med doktorgradsstudent John-Erik Mathisen gjennomført en undersøkelse blant 608 nåværende og blivende entreprenører. Studien viser at mange av entreprenørene hadde utviklet gjentakende og automatiserte tanker om forretningsideer. På andre områder skilte de seg ikke fra andre når det gjaldt tvangsmessig atferd.
“Personlighetstrekket nevrotisisme er ikke relatert til tankemønstret hos entreprenørene”, konkluderer forskerne.
Et tankemønster, et såkalt mindset, er når du automatisk kjenner igjen visse mønstre i omgivelsene og kan finne den beste og mest effektive handlemåten. Forskerne trekker frem sjakkspilleres evne til å se og løse sjakkoppgaver som vanlige folk trenger lang tid på å tenke gjennom, somr et godt eksempel på et tankemønster.
Mathisen og Arnulf har utviklet og testet et måleinstrument for å kartlegge intensiteten i ulike tankemønstre knyttet til entreprenørskap. Dette er basert på kunnskap fra over 100 år med psykologisk laboratorieforskning og klinisk-psykologisk forsking.
Testene ble gjort på et utvalg av studenter i entreprenørskap. Mange av dem drev allerede som entreprenører før studiene.
Skifter mellom tre tankemønstre
Forskerne har identifisert tre ulike tankemønstre hos entreprenører:
- Utforskende (elaborerende): Tankemønstre som handler om å vurdere situasjoner og ta inn informasjon. Folk blir her åpne for ny informasjon og ettertenksomme.
- Gjennomføringsorienterte (implementerende): Tilstand der alt tolkes ut fra kjente mønstre og der utfallet oftest er en form for handling, det vil si gjennomføring.
- Tvangstanker (automatiserte tanker): Gjentagende tanker om forretningsideer som vanskelig lar seg kontrollere og som tenderer å forstyrre andre områder av livet.
Respondentene hadde ulike grader av intensitet i de tre ulike tankesettene. Folk som blir entreprenører, ser ut til å utvikle tankemønstre fra de utforskende tankemønstre via gjennomføringsorienterte tanker til tvangstanker.
– Utvikling av gjennomføringsorienterte tankemønstre gjør potensielle entreprenører mentalt innstilt på å oppfatte forretningsmuligheter. Det utløser automatisk målrettede handlinger, sier organisasjonsforskerne.
Studier viser at gjentatte handlinger kan utvikle seg til automatiserte og intense tanker (tvangstanker) om forretningsideer. Dette kan etter hvert bli karakteristisk for personen som innehar tankesettet.
– Vår undersøkelse tyder på at tvangstanker om forretningsideer kan være en ressurs i en entreprenørskapssituasjon, sier Mathisen.
Studien viser at noen personer utvikler tvangstanker om forretningsideer uten først å ha utviklet de ressursene som gjennomføringsorienterte tankesett utgjør.
– Slike studenter blir tvangsmessig opptatt av å oppnå suksess i forretningslivet. Men de sliter med å lykkes fordi de mangler handlingsstrategier som kan føre dem dit, advarer Jan Ketil Arnulf.
Utdanning ikke nok
Formell utdanning alene kan tenkes å skape en overvekt av utforskende tankemønstre og for mange ideer. Hvis dette ikke kombineres med praksis og utvikling av gjennomføringsorienterte tanker, kan det i verste fall føre til at entreprenøren blir tvangsmessig opptatt av utfallet og ikke av aktivitetene som vil føre til målet.
Alle deltakerne i undersøkelsen tok en personlighetstest, og testene tyder på at tankemønstrene utvikler seg som et resultat av aktivitetene. Personligheten er ikke direkte forbundet med automatiske tanker og handlinger, ifølge Mathisen.
Forskerne antar at tankemønstre er viktige i all yrkesutøvelse.
– Derfor må undervisning ivareta og fremme gjennomføringsorienterte tankemønstre hos studentene. Det gjelder særlig i fag der yrkesutøvelsen krever initiativ, som for eksempel entreprenørskap og ledelse, sier forskerne.