− Det er pengene det står på

− Man ressursutsatte det funksjonelle først. Og da var det ikke nok igjen til det geografiske, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Med andre ord: I arbeidet med politireformen gikk pengene ført til å bygge opp de sentrale, faglige og operasjonelle enhetene. Når man så skulle styrke den lokale tilstedeværelsen, så var det lite penger igjen i kassa.

Sigve Bolstad og hans medlemmer i Politiets Fellesforbund mener den siste delrapporten til DFØ understreker den kritikken politifolk «med støvlene på» har kommet med under hele reformprosessen.

Viktig med sterk faglighet

Bolstad er tydelig på at han er både stolt og glad for at politiet har klart å bygge opp så mange sterke fagenheter. Han påpeker at han «ikke er kritisk til at politiet er blitt bedre på det faglige».

− Det er viktig. Og det viser at når man satser på noe i norsk politi, så får man det til.

− Poenget er at det er alt for lite igjen til de lokale, geografiske enhetene. Vi støtter satsingen på det funksjonelle og faglige. Problemet er at det får konsekvenser, når pengene kommer fra den samme potten og de pengene ikke strekker til, sier Bolstad.

−Alle rapporter, all forskning og alle spørreundersøkelser har i mange år nå landet åpå det samme: Norsk politi er blitt mer sentralisert, mer toppstyrt og det er blitt større avstander mellom politiet og befolkningen.

− Så kanskje det er på tide å gjøre noe med det? spør fagforeningslederen.

By vs land

Sigve Bolstad har lagt merke til at dette med lokal tilstedeværelse går inn i en større debatt om «by vs land». Han bet seg merke i at både statsminister og justisminister påpekte at ekstra politiressurser i statsbudsjettet for i år, skulle gå til distriktene.

− Det er mye turbulens i by mot land-debatten. Og nå rigger kanskje politikerne seg for det kommende stortingsvalget. Poenget er at man må sikre lik polititjeneste for innbyggerne over hele landet.

− Man kan selvsagt gjøre en bedre geografisk fordeling av ressursene, men ikke uten at det vil få konsekvenser for andre ting. Så hva skal man velge da? Flere lokale politipatruljer og færre til å etterforske overgrep mot barn? Det er dette dilemmaet politiet nå står i, mener Bolstad.

− Nå foregår det en beinhard kamp internt i politiet med å fordele ressursene. Blant annet med å kutte ned i Politidirektoratet, for å flytte ressurser herfra til de operative tjenestene.

− Men uten en tilførsel av penger, kommer vi ikke i mål med en totalitet. Og det er et udiskutabelt faktum, konstaterer Bolstad.

Mye penger

− Men hallo? Politiet har jo fått ekstra midler hvert eneste år i det siste? Handler alt om «mer penger»?

− Ja, da. Vi har fått mer penger. Og for dem har vi nettopp åpnet nytt beredskapssenter på Taraldsrud, Det var nødvendig. Vi har fått to nye politihelikoptre. Det trengte vi. Vi har rustet opp operasjonssentralene i alle distriktene. Det var også helt nødvendig. Analyse- og beredskapsenhetene våre er styrket. Det har vist seg å være en god investering. Vi har fått mer penger til å skifte ut utdatert utstyr og de 400 ekstra «koronastillingene» vi fikk har stort sett blitt satt inn ved grensen det siste året. Også det helt nødvendig.

− Summerer du opp dette, blir det mye penger. Men det blir ikke flere politipatruljer av det, mener Bolstad.

«Bruk ressursene annerledes», er en politikerfrase Sigve Bolstad og hans folk er blitt nokså lei av. Hans poeng er at når politiet får penger til å omprioritere, er disse, ofte øremerkede prosjektene, sjelden fullfinansiert.

− Så hvis vi skal «bruke pengene annerledes», kan noen da si hva vi skal slutte med? Det er det få som våger, sier forbundslederen.

Selv av tida går fort, så er seks år lenge. Ifølge Sigve Bolstad er det nok noen som håper at «disse utfordringene går over av seg selv». Men som han påpeker:

− Det var en lovnad i reformen om «å komme tettere på». Ingen kan i dag si at vi har klart det.