Annonse
Helse
– Det må være mulig å kombinere arbeid og omsorg
Politikerne må skjønne at ansatte med et omsorgsansvar trenger tilrettelegging og støtte for ikke å falle ut av arbeidslivet, sier professor og leder av Senter for et bærekraftig arbeidsliv i Storbritannia, David Grayson.
Annonse
Årlig yter pårørende i Norge ulønnede omsorgsoppgaver som tilsvarer rundt 110.000 årsverk, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skulle disse oppgavene blitt erstattet av helsefagarbeidere, ville prislappen kommet på rundt 40 milliarder kroner.
Men innsatsen koster, skal vi tro undersøkelser.
Flere av dem som står i krevende pårørendesituasjoner over lengre tid, ender med å jobbe mindre eller slutte helt.
– Det mange trenger er fleksible ordninger, slik at det blir mulig å kombinere arbeid med omsorg. Ofte er det dem med mest erfaring og som det er vanskelig å erstatte som slutter, sier professor David Grayson ved Cranfield University, til Velferd.no.
Det trengs mer oppmerksomhet om konsekvensene av å ikke legge til rette.
Trenger mer oppmerksomhet
Grayson er hentet inn fra England til Oslo, for å delta på seminaret «Hvordan forme et moderne arbeidsliv tilpasset et moderne familieliv?» i regi av Pårørendealliansen.
Som forfatter av flere bøker, blant dem «Take care – How to be a great employer for working carers», har professoren tyngde når han snakker om temaet. Grayson forteller at diskusjonen om hvordan arbeidslivet bedre kan tilpasses ansatte som også er pårørende, har pågått minst et tiår i England.
– I Norge er denne diskusjonen helt i startgropen, og jeg mener det trengs mer oppmerksomhet om konsekvensene av å ikke legge til rette. Ofte er det ikke så mye som skal til, sier han.
Eksempler på tilrettelegging som Grayson selv har erfart fungerer, trenger heller ikke koste stort.
– La ansatte som trenger det få lov til å ha telefonen med seg i arbeidstiden, la de få en parkeringsplass i nærheten av jobben slik at de kan dra på kort varsel, og vær fleksibel med tanke på hvor og når de skal jobbe, utdyper han.
Annonse
Dårlig tid
20 prosent av pårørende har gått ned i stilling som følge av omsorgsoppgaver. 14 prosent har byttet til en mindre krevende jobb, og 8 prosent har sagt opp, viser Pårørendealliansens undersøkelser.
Grayson er helt klar på at norske politikere har dårlig tid.
– Dette er en utfordring politikere og arbeidsgivere må ta på alvor. Fremover blir vi mange flere eldre, samtidig som det blir færre til å ta vare på dem. De aller fleste av oss vil oppleve å sjonglere jobb og omsorgsoppgaver på hjemmebane, understreker han.
Jeg er ikke overrasket over at mange ser seg nødt til å slutte i jobben.
Årlig står rundt 800.000 nordmenn i en pårørendesituasjon. 46 prosent av dem har brukt avspasering og 42 prosent feriedager for å få kabalen til å gå opp. Det er en dårlig løsning, ifølge Grayson.
– Vi ser at pårørende ofte ikke tar godt nok vare på seg selv. De får dårligere helse, som til slutt går ut over jobben. Jeg er ikke overrasket over at mange ser seg nødt til å slutte, sier han.
(Saken fortsetter under bildet)
– Ta samtalen
Bedrifter og arbeidsgivere har et ansvar for å legge til rette for at dette ikke skjer, mener Grayson. Han forteller at ledere i Storbritannia nå kurses i hvordan de skal klare å fange opp ansatte som sliter.
– De må lære å ta «den vanskelige samtalen», hvor de snakker med ansatte om hvordan de har det, og hva de trenger for at situasjonen skal bli bedre, sier Grayson.
Arbeidsgiver bør gjøre sitt ytterste for å skape en arbeidsplass som gjør det mulig å være på jobb som hele mennesker, forsetter han. Hvis folk må skjule at de er i en krevende omsorgssituasjon på hjemmebane, kan det få konsekvenser.
I Storbritannia har flere bedrifter innført noe som heter «carer passport» – omsorgspass, eller pårørendepass på norsk. Dette er en avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om hvilken tilrettelegging som skal gjøres mens vedkommende er i en pårørendesituasjon.
– Dette kan tas med dersom den ansatte skifter jobb, eller det kommer en ny sjef. Så slipper man å starte på nytt med forhandlinger og tilrettelegging hver gang, sier professoren.
Annonse
Norge bør være eksempel for EU
At ansatte ser seg nødt til å slutte i jobben er negativt for alle involverte, påpeker Grayson.
Særlig for den pårørende selv som blir straffet både økonomisk og sosialt, men også for arbeidsplassen som mister erfarne medarbeidere, og ikke minst for samfunnet.
Dette har EU tatt konsekvensene av. I august introduserte de Work-Life Balance direktivet, som medlemslandene har tre år på seg til å implementere. Der legges det blant annet opp til en innføring av fem dager betalt omsorgspermisjon hvert år.
Videre forsterkes retten til å be om fleksibel arbeidstid, hvis man har omsorg for syke og eldre, eller barn opp til åtte år. Grayson håper innføringen kan inspirere norske politikere.
Fleksibiliteten mangler i det norske systemet.
– Jeg håper de ønsker å gå foran som et godt eksempel på hvordan dette kan løses i praksis, og ikke faller bakpå, sier han.
Daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, støtter oppfordringen fra Grayson. Hun mener fleksibiliteten mangler i det norske systemet.
– Vi opplever en privatisering av omsorgen i eget hjem. Folk skal bo hjemme lenger, men det er jo ingen hjemme på dagtid fordi alle er i jobb. Vi må finne ut hvordan dette skal henge sammen, sier hun.
Venter på politikerne
Regjeringen jobber for tiden med en pårørendestrategi, som etter planen skal legges frem i løpet av 2019.
Arbeids- og sosialdepartementet skulle egentlig delta på seminaret sammen med Grayson, men avlyste på kort varsel.
Vatland forteller at mange av de pårørende ikke føler seg tatt på alvor og verdsatt for den jobben de gjør, og sier det viktigste er at strategien ikke blir en lappeteppe-strategi.
– Vi må klare å finne gode løsninger som er bærekraftige på sikt, understreker hun.
