Det man snakker om på fotballkamp

Knut Petter Rønne er redaktør i Dagens Perspektiv.

KOMMENTAR. Det var duket for spenning foran de avgjørende kampene i Gruppe F i fotball-EM. Frankrike var videre uansett, mens Portugal måtte ta poeng, og helst vinne for å være sikre på å gå videre i turneringen. Og i den andre kampen, mellom Tyskland og Ungarn, var kun seier godt nok for ungarerne, mens Tyskland ville ryke ut av EM med tap.

Slik var utgangspunktet da undertegnede sank fornøyd ned på den siste ledige stolen rundt et bord på en av Oslos «fotball-puber» onsdag kveld – veldig klar klar for synsing på høyt nivå. Sverige hadde allerede slått Polen i en ganske slapp forestilling, der polakkenes storscorer Robert Lewandowski var det største lyspunktet.

Og jammen rusler ikke et par glade svenske killer i gul Sverige-trøye syngende forbi. De får høre både «flaks» og «lykke til videre».

Rundt vårt bord holder de fleste med Frankrike.

Og det er den kampen som skal vises. Jeg mener Frankrike er Europas svar på Molde, et arrogant «kjøpelag», så jeg jeg heier på Tyskland og håper litt på Portugal.

Men jeg er i veldig mindretall og allerede før avspark blir jeg uglesett av de andre, og plassert helt ut på kanen av bordet. Den eneste som vil skåle med meg, er en ukjent gjest, Omar, som satt der før oss, men som lot oss få plass ved hans bord. Omar heier på Portugal. Mest på grunn av Ronaldo, sier han.

Rundt bordet foran oss har halve Nord-Norge benket seg. Der er preferansene på lag delte.

Men de har slått seg opp på klippfisk, får vi høre, da en av dem spør om han kan få kjøpe den ene stolen vår for 10.000 kroner.

Kampen er i gang. Frankrike spiller forsiktig. Portugal presser. Karsten ved nabobordet er oppgitt. «Frankrike har verdens beste spillere på laget sitt, men spiller kjedelig fotball. Det er som om Rolling Stones skulle spilt viser på konsertene sine». Karsten får både skål og kred for den − til og med fra franskmannen ved bordet.

I München går det dårlig for tyskerne. Ikke bare scorer Ungarn, og har med det sendt «Die Mannschaft» ut av EM, dersom resultatet står seg. I tillegg har myndighetene i München valgte å følge pålegget fra det europeiske fotballforbundet UEFA, og ikke å lyse opp Allianz Arena i regnbuens farger som en støtte til feiringen av Pride som nå pågår over (nesten) hele Europa. Før den siste kampen i EMs gruppespill, ville gjerne politikerne i Bayern lyse opp Allianz Arena i München i regnbues farger før Tyskland og Ungarn møttes til kamp på banen.

Det sa Det europeiske fotballforbundet UEFA «nei» til!

Men dette viser hvor politisk følsomt dette spørsmålet fortsatt er. I Øst-Europa er homofobi politikk. Ungarn har nylig vedtatt en lov som forbyr «promotering» av homofili overfor barn, og landets utenriksminister gikk i svart og protesterte høylytt da han hørte om regnbueplanene. Landets statsminister, gla’-gutten Viktor Urban, avlyste sin planlagte tur til München for å overvære kampen.

«What the føkk», liksom, er omkvedet rundt bordet vårt.

«Promotering av homofili overfor barn, er jo et veldig utbredt problem i de fleste land», er det en som påpeker …

Vi er enige om at tyskerne er feige som ga etter for UEFA og Ungarns politikere, selv om «hele resten av München» i stedet ble opplyst i regnbuefarger.

På banen har Portugal akkurat tatt ledelsen på straffe, samtidig som Ungarn scorer i München. Hvem er med videre og hvem er ute nå? Nå er det de matematiske hjernene rundt bordet som jobber. Det går tregt.

«Dette er verre enn krim», lyder det fra min langt bedre halvdel.

Men selv om kampen svinger og spenningen stiger – nå leder plutselig Frankrike, mens Ungarn har gått opp til 2 – 1 – så blir bordet et øyeblikk arena for storpolitikk. Det er problemer med grensen mellom Syria og Tyrkia, og situasjonen blir analysert og diskutert av to jeg helst ikke vil navngi, men som sitter på hver sin side av meg …

«Gi nå blaffen i Assad. Se på adamseplet til Ronaldo. Det er da veldig digert», sier jeg. Den portugisiske stjernespilleren skal ta straffe igjen.

«Jøss …».

Ja, jeg vet. Man skal holde seg for god til å snakke om hvordan folk ser ut. Men her var det viktig å skifte fokus rundt bordet. Fra Syria til Frankrike og Portugal. Tror vel Ronaldo tåler det.

Nå skal egenskaper på og utenfor banen omtales. Ronaldos diett og treningsiver måles opp mot Mbappés teknikk og fysikk. Men franskmannen har mer å by på.

«Kylian Mbappé er den beste på Frankrike. Vet du at han bygger skoler for fattige barn. Vår neste hund skal hete Kylian», konstateres det.

Tyskland utligner! 2 – 2 i begge kampene. Frankrike, Tyskland og Portugal er videre! Ungarn er ute (der fikk dere den, homofober!).

Puh. Dette var virkelig kriminelt spennende.

«Men altså, den grensen er den eneste som er åpen til Syria nå. Assad strammer grepet».

Selv om kampen er slutt, er ikke verden som sådan blitt så mye bedre.

«Skål og takk for meg», sier Omar og rusler fornøyd hjemover.

«Heia Vålerenga», sier Karsten, og forsvinner han også.

«Det er jobb i morra», lyder det rundt bordet.

«Vi må hjem og lufte hunden», svares det.

Nå er det klart for åttendedelsfinaler. Der skal for eksempel Tyskland møte England. Wow, for en kamp! Det blir ikke krim. Det blir krig.

Hold av en stol til meg, hvis ikke klippfisk-magnatene har kjøpt opp alle sammen.