Det som betyr noe på Stortinget i høst

Kristelig Folkeparti er et blokkuavhengig parti, insisterer Knut Arild Hareide i sin nye bok, Det som betyr noe. Fredag samles partiets landsstyremøte likevel for å starte prosessen med sitt mye omtalte, men fortsatt eventuelle, veivalg.

En oversikt Dagens Perspektiv har samlet inn fra stortingsgruppene viser at partiene regner med å prioritere ganske ulike saker i høstsesjonen, foruten de åpenbare: statsbudsjettet og objektsikring.

– Budsjettet er den viktigste saken som forhandles på Stortinget hvert år. Statsbudsjettet er også en sak som har en tendens til å få frem forskjellene i norsk politikk og vil denne gangen kanskje også få frem konflikter mellom regjeringspartiene og KrF, hvor regjeringen helt sikkert må inngå kompromisser for å få gjennom et budsjett, sier forsker på politikk ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), Johannes Bergh.

KrF er det eneste partiet som ikke har ønsket å kommentere sine prioriteringer for høsten, og denne uken kunne VG fortelle at generalsekretær Hilde Frafjord Johnson har bedt tillitsvalgte og andre i partiet om å holde synspunkter som kan føre til tolkninger om retningsvalget til partiet, internt.

– Hvis Krf sier de ønsker å samarbeide med venstresiden så vil ikke flertallet lenger være der. Solberg-regjeringen kan eventuelt fortsette å styre helt til det kommer opp en sak på Stortinget der de går på et nederlag. En slik situajon kan oppstå med konkrete saker hvor KrF har bestemt seg for å stemme det samme som Arbeiderpartiet og venstresiden, og regjeringen stiller kabinettspørsmål. Ellers kan det være budsjettet, som jo er den viktigste saken. Hvis KrF da ønsker å støtte eller komme med et alternativt budsjettforslag sammen med Arbeiderpartiet, så vil nok den sittende regjeringen ikke ønske å fortsette, sier Bergh.

Regjeringens reformer

Regjeringspartiene kommer til å legge vekt på de ansvarsområdene deres statsråder er tildelt. For Venstre blir statsbudsjettet spesielt viktig fordi det er det første de er med på å legge frem i regjering, og partiets beste sjanse til å vise frem gjennomslagene de har fått. De vil vektlegge miljø, skole og nye arbeidsplasser.

Klima og miljø kommer til å prege mye av det Venstre foretar seg denne høsten. Stortinget skal diskutere skjerpelser av Norges klimamål, og i desember går klimaforhandlingene i Katowice, en slags oppfølging av Parisavtalen, av stabelen. Klimaminister Ola Elvestuen (V) leder dette arbeidet for Norge, og partiet skriver i en e-post at «for avtalens troverdighet er det nødvendig at et solid regelverk blir vedtatt uten omkamper på løsningene fra Paris. Samtidig skal globale ambisjoner og mulighet for økt innsats tas opp, som er avgjørende for det internasjonale klimaarbeidet og for å innfri Norges klimaforpliktelser».

– Det er jo klart at nå som Venstre har miljøministeren så påvirker partiet politikken i det daglige, men den store kampen vil nok stå om budsjettet hvor det er spørsmål om både hvilke miljøtiltak som skal prioriteres og hvor mye penger man skal bruke på klima, samt avgiftspolitikken, der Venstre nok ønsker å ta regjeringen i en grønnere retning. Avgifter på forurensning og skattefordeler for de som ikke forurenser, så og si. Et ønske om å dreie politikken i en miljøretning kan være politikk som for eksempel Frp ikke støtter opp under, men det blir en diskusjon innad i regjeringen, mener Bergh.

Han tror at miljøsaken kan bli avgjørende for om KrF melder overgang til venstresiden i høst.

– Det kan være saker av typen som har med miljø eller innvandring, den typen saker som kanskje har vært mest konfliktfylt mellom KrF og regjeringspartiene. Nå har jo de kommet til enighet om regionreformen, så den saken er jo ikke lenger aktuell i den sammenhengen, men det vil nok være andre saker som er viktigere for KrF, og det kan være nettopp miljø, sier Bergh.

I tillegg har Venstre statsråden for høyere utdanning, og samme dag som regjeringen legger frem sitt budsjettforslag, presenterer Iselin Nybø langtidsplanen for forskning. Den vil legge viktige føringer for Norges forskningssektor, og blir en «viktig sak for å utvikle fremtidens kompetansesamfunn», mener Venstre.

Etter budsjettforhandlingene står kompetanse også høyt på Høyres agenda, men i et integreringsperspektiv. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har varslet en «ny kurs» på dette området med sin integreringsreform. Den presenteres i desember og kommer til å innebære tydeligere krav både til kommunene som har ansvar for opplæringen, og til den enkelte innvandrer.

– Målet er gode norskkunnskaper og flere i arbeid, sier han.

Frp, med finansminister Siv Jensen, holder seg til å si at budsjettforhandlingene blir det viktigste, men regner også med at KrFs veivalg vil prege høsten på Stortinget. Til tross for det som fremstår som en litt skjør avtale med KrF, blir fordelingen av oppgaver til de nye regionene også et hett tema, tror Frp.

Sikkerhet og ulikhet

SV er partiet som har vært mest høylytt om Riksrevisjonens kritikk av manglende objektsikring og øvrig terrorbeskyttelse. De vil fortsette på det sporet i høst.

Arbeiderpartiet går litt bredere ut, og lister opp Samfunnssikkerhet, som ifølge dem inkluderer «objektsikring, terrorbeskyttelse og øvrig samfunnssikkerhet, inkludert behandling av Riksrevisjonens kritikk av regjeringen».

Dermed strekker de ut en hånd til sine samarbeidspartnere i Senterpartiet (for øvrig det partiet Knut Arild Hareide mener er likest KrF), som vil prioritere «beredskap, inkludert ambulanse, politi, brann og Heimevern».

I tillegg har det blitt spekulert i om statsbudsjettet vil gi «mer bråk om hær og stridsvogner», slik for eksempel kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv har skrevet. Dette er en sak hvor både Ap og KrF har fremmet klare krav, men lite tyder på at regjeringen vil komme disse i møte med sitt budsjettforslag.

For SVs del handler budsjettet imidlertid mer om forskjeller, underforstått skattekutt til de rike og det de oppfatter som «usosiale kutt som går utover de som har minst». Også dette er formuleringer som skal være med å lokke «fellesskapspartiet» KrF over til venstresiden.

I oktober kommer et forslag fra SV og Arbeiderpartiet om opptjening av pensjon fra første krone i privat sektor, opp for Stortinget. Også her er KrF nøkkelpartiet, ettersom alle slike forslag er kontant avvist av regjeringspartiene.

Samling til venstre

Samtidig kan fløypartiet Rødt, som har én representant på Stortinget, få en god del oppmerksomhet i høst.

De vil sette søkelyset på saker av tydelig prinsipiell og ideologisk karakter, som profittfrie barnehager, veto mot EUs jernbanepakke og evalueringen av den norske deltakelsen i Libya-krigen.

De to førstnevnte sakene har både SV og Ap nylig vært ute i media og sagt at de stiller seg bak.

Stortinget åpner

Stortinget trer sammen for 163. gang og konstitueres for høstsesjonen mandag 1. oktober, med høytidelig åpning påfølgende dag. Deretter følger trontalen med tilhørende debatt onsdag 3. og torsdag 4. oktober.

Uka etter, mandag 8. oktober, legges statsbudsjettet fram. Da redegjør finansministeren om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2019. Da holdes finanstalen.

Sesjonens første spørretime holdes onsdag 10. oktober, som du selvsagt kan følge på DPTV.