Det store skiftet

«Du skal vera på Bufast all din dag», sier faren til sønnen Per, mens han enda er liten gutt. Sitatet er fra Tarjei Vesaas' roman «Det store Spelet».

Velge fritt.

- Mine barn som nå er 9 og 11 år, skal ha alle dører åpne, ta utdannelse og velge helt selv.

Det sier Morten Berge, tredje generasjons eier av Wilhelm Berges Trykkeri på Grünerløkka i Oslo. Selv ble han utpekt til å overta og drive familiebedriften videre da han var åtte-ti år gammel.

- Jeg synes seniorer skal være veldig forsiktige med å utpeke arvinger tidlig. Det skaper forpliktelser hos små barn og det er et stort ansvar å bære, sier han. I dag eier han trykkeriet, men veien dit har langt fra gått rett fram.

Cirka 40.000 norske bedrifter som har til sammen over 100.000 ansatte skal skifte eier i årene framover fordi senior går inn i pensjonistens rekker. For svært mange familiebedrifter er generasjonsskiftet en smertefull og vanskelig prosess, overladet med følelser. Et vellykket generasjonsskifte er derimot avgjørende for å sikre bedriften et videre liv. I debatten om eierskifte har de økonomiske belastningene junior møter i form av arveavgift og ­formuesskatt osv. vært mest framme. For Morten Berge har det vært mindre viktig.

Odelsgutt.

Vi har ikke før satt oss inne på kjøkkenet i den lille trykkeribedriften i en vindskeiv vernet bakgård fra slutten av 1800-tallet på Grünerløkka på Oslos østkant før Morten trekker en parallell til odel i landbruket.

- En odelsgutt har ikke noe valg, men en forpliktelse. Det er nok av eksempler i landbruket på hvor vanskelig det kan være.

I dag jobber Morten og far Wilhelm (66) sammen i trykkeriet. Der jobber også fars samboer, pluss tre ansatte.

Morten har vært godt plantet i familiebedriften hele livet. Han begynte å jobbe som 15-åring da han skulle ta fagbrev.

- Far styrte med hard hånd. Det var han som bestemte alt, fysisk og psykisk.

Etter hvert som tiden går er det likevel Morten som har kontakt med kunder og er bedriftens ansikt utad. Så blir han 30 år, og enda er fint lite om framtiden avklart. Da setter Morten hardt mot hardt og krever en avklaring om styringen av bedriften. Det får han ikke og velger å si opp.

- Far argumenterte med at han trengte den økonomiske tryggheten og ikke turte å gi fra seg kontrollen. Han var midt i 50-årene og hadde fortsatt mye å gi. Det viktigste for Morten er å få avklart hvem som skal ha styringen på driften, bruk av overskudd osv. Hvem som skal bestemme hva og når.

Morten begynner å søke andre jobber. Han forsøker å bygge seg en ny karriere før det er for seint.

Slapp arveavgift.

På dette tidspunktet eier Morten 40 prosent av aksjene i trykkeriet. Aksjene fikk han allerede i 1995, uten at det kostet verken han eller far Wilhelm en krone.

- Vi hadde gjort en del tunge investeringer. Aksjenes ligningsverdi var null, forteller Morten.

Han arver ingenting, faren trenger ikke skatte av salget.

Lokalene til Wilhelm Berges Trykkeri er solgt og bedriften leier dem tilbake.

Morten Berge slapp unna alle problemene rundt arveavgift, som mange arvtakere av familiebedrifter opplever.

- Arveavgift er et tema for dem som har mye verdier i bygninger eller andre eiendeler, men i en produksjonsbedrift kan man innrette seg. For eksempel kunne vi flyttet deler av produksjonen til et annet selskap, slik at jeg på en måte startet det andre selskapet, da hadde jeg ikke behøvd å betale arveavgift, sier Morten, men legger til at da måtte man ha tenkt på det mange år i forveien og gjort det over tid.

- Arveavgift er tyveri. Som regel tar du over en bedrift etter å ha jobbet der lenge og bidratt til verdiskapningen i mange år. Da blir jo arveavgift noe du må betale av din egen verdiskapning, sier han.

Tvungen mekling.

Morten søker jobber. Mens han venter på napp jobber han i trykkeriet som før.

- Jeg tror ikke det var uproblematisk for far å se meg gå av gårde på jobbintervju, sier Morten.

Det var litt trykket stemning i noen familieselskaper også, på den tiden, minnes han. I etterpåklokskapens lys ser han at de burde søkt råd hos en utenforstående tredje part, men han mener faren ikke er enig i det.

- Vi burde fått satt opp en skikkelig avtale og vært tydeligere på at det som sto i avtalen var det vi mente og var enige om, sier Morten og fortsetter:
- I flere år gikk jeg rundt og trodde at vi hadde en slik avtale, helt til far plutselig en dag tilkjennega at han oppfattet det annerledes. Hadde han ikke vært min far da, hadde jeg vel bedt han dra til helvete, sier Morten.

Han sammenligner generasjonsskiftet med en skilsmisse.
- Det burde være en slags «tvungen meklingsprosess» man måtte gjennom.

Månedene går med stillstand, helt til Wilhelm ber Morten om et møte.
- Han kom med en løsning som medførte at jeg overtok hele bedriften.

Kjøper.

De setter seg ned og skriver en ny, detaljert avtale. Den inneholder nesten alle parametrene i livene deres.

- Samtidig som det måtte være klart hvem som skulle bestemme, var det viktig for meg å ikke tråkke på hans livsverk, sier Morten, og understreker at når det gjelder selve produktet, program og takkekort for begravelser, er de hundre prosent enige.

Morten kjøper de resterende 60 prosent av aksjene fra faren for skattemessig inngangsverdi. Pengene hadde han tjent opp i bedriften, på forhånd. Heller ikke denne gangen blir det aktuelt med arveavgift.

Morten Berge mener mye av det han og far Wilhelm har vært igjennom, kunne vært unngått, dersom de hadde fått bistand av en generasjonsskifteekspert og rådgiver. Selv har han mange råd, til alle dem, som står foran en overtakelse. (Se rammesaken.)

- Senior må ha en plan og være tydelig på hva han vil gi fra seg av roller og eierskap til poden og når det skal skje. En slik plan må også sette krav til junior. Hvis ikke junior er den rette til å overta, bør han få klar beskjed så tidlig som mulig, sier Morten Berge.

Men det aller viktigste rådet er at neste generasjon får velge selv, og ikke utpekes til kronprins eller kronprinsesse, mens de ennå bare er barn.

I dag er dragkampen mellom far og sønn et tilbakelagt kapittel. Generasjonsskiftet i Wilhelm Berges Trykkeri er gjennomført.

Slik ender også Vesaas roman «Det store Spelet». Sønnen tar frivillig over farsarven til slutt.

MortenBerges råd

• Avklar i god tid hva hver generasjon ønsker.
• Legg en plan
• Bruk advokat, revisor og rådgivere
• Et kjøp, kan være vel så bra som arv.
• Det er viktig å gå mange runder på hvordan overdragelse av bedriften virker på familien.