Dette er fordelene og risikofaktorene

Norges Bank gjennomførte en spørreundersøkelse av de norske aktørene innen folkefinansiering 2019, for å få bedre oversikt over virksomhetens karakter og omfang.

Lånebasert folkefinansiering dominerer det norske markedet. Denne typen finansiering vokste raskt i 2018.

• LES OGSÅ: Forenkler reglene for folkefinansiering

Likevel er den samlede verdien av utlån fra folkefinansiering svært lav sammenlignet med totale utlån fra banknæringen.

Kumulative utlån ved utgangen av 2018 var på litt over 65 millioner kroner, mens utlån fra finansforetak var på over 5300 milliarder kroner.

Benedikte Fahre og Ylva Søvik fra avdeling for finansiell stabilitet i Norges Bank skriver i en blogg at dersom veksten fortsetter, kan næringen bli viktig for noen låntakere, særlig små og mellomstore bedrifter (SMB).

I Storbritannia stod folkefinansiering for 15 prosent av nye lån til konsumenter og SMB i 2016, og 9,5 prosent av nye lån i 2017.

– Vi er langt fra slike nivåer i Norge i dag, skriver de.

To scenarioer

Hvis vi skulle få en liknende utvikling i Norge som i Storbritannia, hvordan kan det påvirke norsk økonomi?

De to økonomene kan tenke seg to muligheter:

• Folkefinansiering kan bidra til at investeringer som tidligere ikke har hatt tilgang til finansiering, får finansiering. Dette kan reflektere ineffektiviteter i dagens finansieringsmarkeder, men kan også avspeile at disse prosjektene ikke er lønnsomme.

• Folkefinansiering kan skape økt konkurranse i eksisterende markeder.

Næringen argumenterer for at den tilbyr SMB-lån som har vært lite attraktive for tradisjonelle finansforetak, i hovedsak fordi lånene er små.

Noen banker og fond har gått inn på eiersiden istedenfor å konkurrere med plattformene.

Økonomene viser også til eksempler på at banker henviser SMB-kunder til folkefinansieringsplattformene.

• LES OGSÅ: SMS-lån bidrar til høy gjeldsvekst i Sverige

Plattformenes virksomhet i SMB kan i noen grad være komplementær til tradisjonelle finansieringsformer.

Tilgangen til forbrukslån fra banker er allerede betydelig, og folkefinansieringsplattformer som tilbyr forbrukslån anser at deres virksomhet konkurrerer med de etablerte aktørene.

Virksomheten er dermed neppe et komplement til eksisterende finansieringsformer, men utgjør en ny konkurrent i dette segmentet.

Mer effektiv kredittgivning

Hvis folkefinansiering utgjør et komplement til banksystemet, mener økonomene at det kan bidra til mer effektiv kredittgivning ved at prosjekter som tidligere ikke ble vurdert av banker og meglerhus nå kan få finansiering.

Dersom folkefinansiering kun er et alternativ til dagens banker, kan det bidra til mer effektiv kredittgiving gjennom økt konkurranse, mener de.

En risiko ved dette er at folkefinansiering som forretningsmodell ikke har blitt testet ut over en hel kredittsyklus, og det er vanskelig å forutse hvordan både långivere og låntakere oppfører seg i perioder med økonomisk og finansielt stress.

• LES OGSÅ: Haster med regler for folkefinansiering

Vurdering og prising av risikoen til et lån er en av hovedrollene til bankene i det finansielle systemet. Det er en fare for at det ikke blir gjennomført en tilstrekkelig kredittvurdering av låntaker når lån folkefinansieres.

– Ikke-profesjonelle långivere og investorer har mindre informasjon og kompetanse enn bankene. Det kan føre til feilprising av risiko og dermed dårligere investeringsbeslutninger, mener økonomene.

Ingen risiko for plattformene

Det finnes ingen direkte likviditetsrisiko, motpartsrisiko eller kredittrisiko hos plattformene ettersom de ikke selv har lån på sin balanse.

I emisjoner er plattformen bare en informasjonsformidler. Risikoer som tradisjonelt sett tas av banker eller andre kredittgivende institutt tas dermed direkte av långiver/låntaker.

• LES OGSÅ: Stortinget gir grønt lys for nye regler for folkefinansiering

Dette tilsvarer obligasjons- eller aksjeinvesteringer. Disse finansieringskildene kan øke risiko for forbruker/investor.

Folkefinansieringsplattformene gjennomfører imidlertid om regel en kredittvurdering av sine låntakere på vegne av långiveren.

Den sterke veksten i folkefinansiering de siste årene har til dels vært drevet av ny teknologi, samt enklere verifisering og tilgjengelighet av informasjon.

• LES OGSÅ: Denne teknologien kan fjerne offentlige institusjoner

Det er mulig at de nye plattformene kan bidra til at nye og bedre metoder for kredittvurdering tas i bruk, både blant plattformene og mer tradisjonelle aktører.

– Å gjøre gode kredittvurderinger vil være viktig for den langsiktige lønnsomheten for plattformene. Imidlertid vil ikke plattformene ha like sterke incentiver som bankene til å gjøre en best mulig vurdering av kredittrisikoen til låntakeren, siden plattformene ikke sitter på tapsrisikoen selv, forklarer økonomene.