Diagnose: Nasjonal helse- og sykehusplan

Akkurat i disse dager tar Helseminister Bent Høies Nasjonale helse- og sykehusplan form. Eller det får vi tro, for under mandagens store dag for fremleggelse av faktaunderlag og premisser, helsenorges svar på "kick-off", ble det sagt svært lite om hvordan planen kan komme til å se ut, men ganske mye om hvorfor den er nødvendig.

- Vi er i rute, sa Høie og kunne informere om at de tre ekspertgruppene for nasjonal helse- og sykehusplan akkurat har sagt seg ferdig.

Dette er det vi vet: Fremtidens norske helsevesen skal ha pasienten i sentrum. Pasienten skal få større innflytelse og medbestemmelse over egen behandling. Og regjeringen ønsker å avvikle de regionale helseforetakene, men skal komme mer tilbake til dette temaet senere. Dessuten kommer det til å skje ting med lokalsykehusene, men akkurat hva er høyst uklart.

- Det vil bli tydeligere nasjonal styring, sa Høie.

Under sitt innlegg pekte helseministeren på at vi opplever både sentralisering og desentalisering på en gang. Sentraliseringen tvinger seg frem gjennom at robuste fagmiljøer har behov for å utføre mange behandlinger for å bli gode. Lokale sykehus som ikke har tilstrekkelig tilsig av pasienter får ikke øvd seg nok. Samtidig åpner teknologi som telemedisin, en form videokonferanse innen helse, for at mange likevel kan bli boende spredt og få hjelpen der de er.

Saken for en nasjonal helse- og sykehusplan er som følger. Sykdomsbildet har endret seg. Vi blir eldre og da får man gjerne flere sykdommer samtidig. Dessuten ligger vi godt an i krigen mot hjerte- og karsykdommer, men sliter med kreft. Aldersykdommer som demens og Alzheimers krever mer og er resursser.

I takt med at vi eldes øker også behovet for folk i helsevesenet. Helsedepartementet har fått utført to store undersøkelser på bemanningsbehovet frem mot 2030 og 2040. Med vanlige antagelser om befolkningsvekst vil det bli tvingende nødvendig med 40 prosent flere årsverk i helsenorge i 2040 enn det var i 2013. For å si det som SSB, skal vi ha den samme standarden på spesialisthelsetjenester om 25 år som i 2013, må bemanningen økes fra 110 641 til om lag 155 000 årsverk.

Og det er naturlig nok i de største byene behovet blir størst. SSB forventer at Ahus må øke bemanning med 54,5 prosent. Stavanger må øke med 51 prosent, Oslo med 46,7 prosent og Bergen med 45,4 prosent. Svakest vekst er ventet i områdene Sogn og Fjordane, Telemark, Innlandet og i opptaksområdene til Helse Nord, hvor alle vil komme til å trenge om lag 23-29 prosent flere årsverk.

Disse tallene alene skulle være mer enn nok krutt til å få fart på omstillingsiveren i helsevesenet. Men det stopper ikke her. For dersom standarden på helsetjenestene øker med en prosent årlig - noe som ikke er uhørt historisk sett og heller ikke uvanlig i internasjonale fremskrivninger, ifølge forskningsleder Erling Holmøy i SSB - så vil bemanningsbehovet skyte i været. I stedet for en økning på 40 prosent, som er krevende nok, vil spesialisthelsetjenesten trenge hele 203 000 årsverk i 2040. Det er økning på om lag 85 prosent.

Håpet ligger i at vi klarer å produsere mer helse per årsverk. SSB anslår at dersom den arbeidsbesparende produktivitetsveksten klokker inn på 1 prosent hvert eneste år frem til 2040, så trenger ikke bemanningsbehovet bli så enormt likevel, kun ganske håndterbare 118 000 årsverk.