Digitalt grenseforsvar et nødvendig onde

– Dette handler ikke om et ja eller et nei til digitalt grenseforsvar, men om hvilke tiltak som er nødvendig og akseptable, og hvor høy terskelen for iverksetting av tiltak og innsyn i data skal være for myndighetene, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse.

Høyre for – Venstre mot

– Hacking-avsløringene sist uke viser at truslene er reelle, og at det er behov for et digitalt grenseforsvar, mener Høyres Hårek Elvenes ifølge NTB. Fredag bekreftet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Aps stortingsgruppe, enkeltpersoner i Utenriksdepartementet, Forsvaret, PST, Statens strålevern og en norsk høyskole er blitt utsatt for forsøk på hacking.

Digitalt grenseforsvar handler om at E-tjenesten målrettet henter inn og analyserer informasjon som er relevant for utenlandsetterretningen, basert på tilgang til elektronisk kommunikasjon som går inn og ut av Norge. Hensikten er å kartlegge og motvirke mulige ytre trusler mot rikets sikkerhet.

Venstres Iselin Nybø er svært skeptisk til en slik masseovervåking. Hun har også problemer med å forstå hvorfor kommunikasjon mellom privatpersoner skal kunne overvåkes og lagres av myndighetene bare fordi den krysser landegrenser.

– Det ligger alltid gode intensjoner bak overvåking. Men vi må likevel sette en fot i bakken og spørre oss om hva det sier om et samfunn når man overvåker egne borgere i så stor skala som det her er snakk om. Det er et samfunn jeg ikke ønsker meg, sier Nybø til NTB.

Hun understreker at Venstre ser nødvendigheten av en viss overvåking og vil se nøye på det regjeringen kommer med.

– Men spørsmålet er om vi må gjøre det så bredt, sier hun.

Liten hensikt å si «nei»

Et utvalg anbefalte i fjor høst å innføre et digitalt grenseforsvar. Nybø og Venstre mener imidlertid økt kommunikasjonsovervåking kan true grunnleggende demokratiske verdier. Også Datatilsynet har uttalt seg skeptisk til økt overvåkning av digital kommunikasjon.

Waterhouse i IKT-Norge mener det ikke har noen hensikt å si tvert «nei» til et digitalt grenseforsvar. Men et slikt forsvar må spille med åpne kort, mener han.

– Vi må også diskutere hvilke deler av myndighetsapparatet som kan ta i bruk slike tiltak og til hvilke formål, riktig avgrensning er helt avgjørende for et velfungerende demokrati påpeker Waterhouse i en pressemelding.

LES MER:

• Sjefen for Cyberforsvaret: – Bekymret for kutt
• Det norske «cyberforsvaret»: Slåss mot usynlige fiender

Risiko at myndigheter går for langt

Fokus må nå rettes mot hvilke rammer som bør legges for våre nasjonale sikkerhetsmyndigheter, mener IKT-Norge.

– Vi ønsker å ha et fritt samfunn, ikke en politistat basert på overdreven overvåking. Regjeringen må sikre tilstrekkelig transparens, tilsyn og kontroll med bruken av disse virkemidlene, sier IKT-Norges direktør for internett og nye medier.

– Det digitale grenseforsvaret vi skal innføre må gjøre minst mulig skade.

Digital sikkerhet på agendaen

Waterhouse mener det norske samfunnet langt på vei har seg selv å takke for at hacking er blitt en reell sikkerhetstrussel.

– Vi er kommet i denne situasjonen fordi beslutningstakere i både offentlige og private virksomheter over tiår ikke har gjennomført høyst nødvendige tiltak, sier Torgeir Waterhouse i pressemeldingen.

– Beslutningstagere, næringslivsledere, ansatte og innbyggerne mangler bevissthet og kompetanse om farene for hacking og hvordan man forebygger, oppdager og håndterer slike trusler. Toppledere må se sitt ansvar. Sett digital sikkerhet på agendaen for alle nå, framhever Waterhouse og IKT-Norge.