Drevland- uvøren og uskyldig

Statsadvokat Ellen Cathrine Greve burde brukt tiltalen mot Trude Drevland til å rydde opp i forvirringen om hva straffeloven sier om korrupsjon. Hun henlegger saken med henvisning til bevisets stilling. Hun burde sagt «intet straffbart forhold». Når politi og påtalemyndighet har holdt på et og et halvt år, det er tre personer som har vært siktet og de har snakket med 70 vitner, burde de kunne konkludert klart om de har hatt med en bedrager eller en politiker å gjøre. Det er ikke kompliserte transaksjoner som ligger bak. Alt som har skjedd er inngående beskrevet av Bergens Tidende for et og et halvt år siden. Trude Drevland sto fram på en pressekonferanse på forsommeren 2015 og fortalte hva som hadde skjedd. Hun la seg flat. Hun har skrevet bok der hun innrømmer sine feilvurderinger. Trude Drevland er konsistent i sin forklaring. Fakta er ikke komplisert i det hele tatt.

I juni 2015 opprettet politiet sak mot Drevland. Få dager etter konkluderte påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne med at det ikke forelå noe straffbart forhold. Det var den samme Mevatne som tidligere frontet saken mot en annen Høyre-politiker, Jan Sverre Stray, som ble siktet for korrupsjon. Han ble i august 2013 anklager for å ha mottatt penger fra næringsdrivende for å påvirke kommunale beslutninger. Han ble kastet på glattcelle og varektsfengslet. To andre forretningsmenn fra Åsane i Bergen, skulle ifølge politiet ha betalt Stray rundt 100 000 kroner for å vippe politiske planprosesser i tilknytning til en motorsportbane, i deres favør. Stray så aldri noe til pengene. Han drev på den tiden på med å samle sponsorer til et lokalt korarrangement. Så det var de som fikk nyte godt av støtten.

100 000 kroner

– Vi snakker om et beløp som er over 100.000 kroner. Det, sammen med flere andre forhold, gjør at korrupsjonen blir grov. Den siktede politikeren har en posisjon som gjør at forholdet også blir grovt, uttalte politiadvokat Ole Bjørn Mevatne til mediene den gang. Han virket sikker i sin sak. Men etter 20 måneder konkluderte Ellen Cathrine Greve i 2015 med at det ikke var grunnlag for å ta ut tiltale.

«Saken er grundig etterforsket. Mistanke om korrupsjon tas meget alvorlig og ikke minst når den gjelder spørsmålet om politiske prosesser og beslutninger (...) Etter å ha behandlet saken har undertegnede kommet til at saken må bli å henlegge på grunn av bevisets stilling», skrev hun den gang. Det er ordrett omtrent det samme som hun begrunner henleggelsen av saken mot Drevland med.

Ole Bjørn Mevatne må ha lært noe av saken mot Stray. Derfor var han rask med å konkludere med at Høyre ikke hadde en korrupt ordfører. Men Bergens Tidende ville ikke gi seg. De fikk samlet en knippe eksperter på korrupsjon, i alle fall mener de selv at de er det, til å mene at dette var en sak politiet hadde tatt alt for lett på. Etter Monica-saken er det så som så med tilliten til og autoriteten til politi -og påtalemakten i Bergen. De ville ikke ha på seg at de så igjennom fingere med korrupsjon. Så vel en uke før valget, slo de til mot ordfører Drevland. Tar man politikkens briller på, framstår dette som en tvilsom inngripen i en politisk prosess. For politi- og påtalemakten ble det en markering av hvor uavhengige de er.

For andre gang er det blitt tydelig at de i Bergen er merkbart forvirret når det gjelder forholdet mellom politikk og korrupsjon. Det gjør det selvsagt ikke enklere med en redaksjon som Bergens Tidende, som framstår som våre dagers innbitte fariseere, konstant på jakt etter politiske syndere av groveste sort.

Eget jetfly

Nå bør vi ta inn over oss at man er ikke korrupt fordi om man får sitte på i privatfly framfor å kjøre Sas. Man er heller ikke korrupt ved å bo på luksushotell sammen med de andre som skal være med når gudmor Drevland skal kaste glans over det nye cruiseskipet. Hun er ikke korrupt fordi om hun spiser middag og drikker dyr vin, sikkert til en verdi av flere tusen kroner.

Drevland er invitert til å utføre en oppgave hun mener Bergen vil ha stor fordel av. Havnedirektør Inge Tangerås klapper ivrig i bakgrunnen. Målet er å få Viking Star inn i Norsk internasjonalt skipsregister. Da vil skipet kunne anløpe Bergen havn. Det har skipsreder Torstein Hagen drømt om i mange år. En vinn vinn-situasjon for byen, havnen og skipsrederen. Drevland vet å utnytte sine kontakter for å få det til. Hun kjenner blant annet næringsminister Monica Mæland godt. Alt ligger godt til rette. «Innrømmer lobbing», skriver VG. Innrømmer? Selvsagt skal hun lobbe. Det er det politikere driver med hele tiden. Jobben deres er å påvirke og la seg påvirke.

Gaver

Trude Drevland kunne også ha fått et fint smykke uten å bli korrupt. Det avgjørende er om det er vanlig å gi slike gaver til den som døper en båt. Men det er lite lurt å ta imot, for en må finne seg i presseoppslag om at en viser dårlig dømmekraft og utnytter sin posisjon.

Trude Drevland er en sak for pressen og politikken, ikke for politiet.

Det kan også være en sak for likningsmyndigheten. Hadde Drevland tatt imot tilbudet om et cruise i Middelhavet uten å betale for det, hadde hun beveget seg i et grenseland. Dette hadde blitt en skattbar fordel fordi de ikke ville vært direkte knyttet til den tjenesten hun utførte. At Drevland og Tangerås deltok i et minicruise fra Bergen til Oslo etter dåpen, er innenfor det som er vanlig og akseptabelt inn «gudmorbransjen».

Det er uhørt at det skal ta 18 måneder før ev kan avslutte en slik sak. Statsadvokat Greve har brukt nesten et halvt år etter at politiet sendte over sin innstilling. I påtalemakten ligger de ikke på latsiden. Problemet er at de har for mange saker å ta stilling til. Drevland-saken burde ikke vært etterforsket i det hele tatt. Det viste seg at Mevatne tok en riktig avgjørelse i fjor sommer. Korrupsjonseksperter tok igjen feil.