Samfunn
– Du blir ikke trukket til bygdene av nye industriarbeidsplasser hvis din drøm ikke er å bli industriarbeider
Det er ikke lenger et problem at distriktsungdom flytter fra bygda, ifølge Victor Norman som nylig ledet et utvalg som så på problemstillingen: – De har sluttet med det, for det er ingen ungdom igjen der.
Norman var invitert av KS til å debattere utfordringene distriktene står overfor under et arrangement i Arendal sist uke.
Bakgrunnen er en økende uro, særlig ute blant folk i distriktene, om at det man har, er i ferd må forsvinne. Det kan være det lokale sykehuset, ambulansen som kommer senere eller politiet som flyttes lenger unna.
Uroen har spilt over i distriktspolitikken som i denne valgkampen, med Senterpartiet på hovedscenen, har vært et sentralt tema.
Samtidig er demografien som den er. Befolkningsveksten er i de mest sentrale strøkene rundt de store byene.
Det lille format
Mens mange kommuner klør seg i hodet for å komme opp med spennende tiltak som kan få unge til å flytte tilbake, mener Norman man heller må lete etter løsninger som viser hvordan det er mulig til å bo komfortabelt i «dette lille format».
– Du blir ikke trukket til bygdene av nye industriarbeidsplasser hvis din drøm ikke er å bli industriarbeider, sier Norman.
Da han var arbeids- og administrasjonsminister for Høyre i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2004, ble det flyttet en rekke statlige arbeidsplasser, først og fremst tilsyn og offentlige etater, ut i distriktene.
– Man må tilby like spennende jobber og boliger som i de store byene, og i tillegg må man vise frem det lille forma som noe bedre, sier Norman og viser til sitt yndlingseksempel: En ung kvinne med høy utdannelse som har flyttet fra bygda. I løpet av livet bytter hun jobb 7 ganger og partner 4 ganger.
– Hvis hun flyttet til en bygd risikerer hun at huset hun kjøper faller 30 prosent i verdi i det hun flytter inn i det. Det er ikke noe vi kan tilby folk. Småsamfunnene må henge sammen, sier Norman.
Tidligere ordfører i Os kommune, Terje Søviknes, er nestleder i Frp, et parti som opptil nylig hadde mesteparten av sin oppslutning i byene, men som nå henter mest støtte i «omlandet til de store byene» og distriktene.
Søviknes mener areal- og boligpolitikk er et underkommunisert tema i distriktspolitikken i dag.
– Det handler ikke bare om arbeidsmarkedspolitikk og helse og omsorg, selv om det er viktig. Vi må gjøre det mer attraktivt å bosette seg i distriktene i perioder, sier han.
Arbeiderpartiet som lenge tapte velgere til Senterpartiet har etter hvert fått en betydelig distriktspolitikk. Tellef Mørland sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet og har erfaring fra kommunestyret i den lille sørlandskommunen Åmli. Med bakgrunn både som leder i den lokale sparebanken og lærer på mellomtrinnet personifiserer han både fordeler og utfordringer ved å bo på bygda.
Mørland mener det er fullt mulig å gjøre noe aktivt for å snu utviklingen i distriktene. I Åmli har man et fungerende næringsliv som eksporterer varene sine, blant annet ferdigstekte pannekaker, til hele landet. Ifølge Mørland har fylkeskommunale satsinger vært delaktige i suksessen.
Kommunenes inntektssystem
Et sentralt tema i utvalget som Norman ledet, de såkalte distriktsdemografi-utvalget, var kommunes inntektssystem. Det er her midler overføres mellom kommunene, og gjerne fra de store byene til de små bygdene som ikke har store kraftinntekter.
– Inntektssytemet er nok det viktigste, sier Norman. – Distriktsprofilen må opprettholdes, og gjør vi det, så er i hvert fall problemet med arbeidsplasser løst. For det blir ingen mangel på arbeidsplasser der ute så lenge det offentlige betaler, sier han.
For tiden jobber enda et utvalg med å se på innretningen av inntektssystemet til kommunene.
Søviknes tror innretningen på systemet kan bli endret.
– Vi må kanskje se på det. I dag er det veldig basert på aldersstrukturen i kommunen. Frp mener mer kan finansieres med brukerbetaling og av staten, sier han og viser til Frps paradeprosjekt med statlig finansiering av omsorgsstjenester.
Norman skyter inn at Frp må avvikle innvandringspolitikken sin.
– Ellers går ikke dette i hop.
Han tror heller ikke brukerbetaling er løsningen i distriktene, noe for eksempel raseriet rundet bompengedebatten har vist.
– Vi må stille oss spørsmålet om det er riktig å beskatte transport mellom småsteder i distriktene, sier Norman.
Geografiske skatter
Under koronapandemien ble det tydelig at ikke alle kommuner er rigget for å takle belastningen på velferssystemet som følger av turisme. Hyttekommuner ble plutselig rammet av sykdom blant gjester, og hadde ikke ressursene til å behandle dem.
Mange brukte også pandemien til å teste bruken av hytta som hjemmekontor.
Norman mener prinsippet om hvor man oppholder seg og skatter, er viktig. Selv har han hytte i Risør hvor han ofte reiser med en pleietrengende sønn. Da plikter kommuen etter loven å tilby sønnen alt han trenger mens han er der. Men skatt fra Normans inntekt får kommunen ikke.
– Vi må kanskje dele skattene inn etter hvor folk bor, enten det er Geilo, Spania eller Frogner, sier han.
For KS er dette en spesielt krevende debatt. Styreleder i KS Bjørn Arild Gram vil ikke ta stilling siden det handler om fordeling av midler mellom KS sine medlemmer.
Men en oppsplitting av inntektsskatten etter hvor en befinner seg, er på ingen måte en elegant løsning. Søviknes viser til at man da vil trenge systemer for å overvåke nøyaktig hvor man oppholder seg, noe svært få ønsker.
Samtidig har han som ordfører i Os fått kjenne på hva det innebærer for en kommune å få sommergjester som trenger pleie når de oppholder seg der.
– Vi fikk aldri skjønnsmidler i min tid i Os. Men jeg tror nok brukerperspektivet kan være løsningen. Man får den tjenesten man betaler for, sier han.
Få frem ideer
Utvalget til Norman har lagt frem en rekke ideer til hva man kan gjøre, men han er tydelig på at mye av det er radikalt. Blant annet er det foreslått differensiert arbeidsgiveravgift, å frita fra skatt på utleiebolig i distriktene og å senke aldersgrensen for førerkort for unge i distriktene til 16 år.
– Jeg synes det er et særdeles godt forslag, sier Norman. – Skal ungdom trives, må de komme seg rundt til venner og familie, og kollektivt fungerer ikke på bygda. I Canada og USA får unge kjøre bil fra de er 16 år, men deres liv er kanskje mindre verdt enn norske liv, spør han retorisk. – Jeg vil heller ha 16-åringer på veiene enn slike som meg selv og enda eldre.
– Alle forslagene er bare ideer, men det er det vi må få frem hvis vi skal løse utfordringene, avslutter Norman.
Frisk bris fra Utsira
Utsira er en øy i Nordsjøen 18 kilometer fra fastlandet og 23 kilometer fra regionsenteret Haugesund. Utsira kommune er definert som Norges minst sentrale kommune (Oslo er mest sentral etter SSBs inndeling).
I et høringssvar til Norman-utvalget skriver kommunens representanter at differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig virkemiddel for å nå distriktspolitiske mål, og at de helst vil ha en avgift på 0%.
Kommunen ser også negativt på arbeidet med å elektrifisere fergene og hevder det gir dårligere infrastruktur og vil øke avstanden til markedene for næringslivet i distriktene.
Til sist mener altså Norges minst sentrale kommune at de bør få utvidet adgang til å beskatte naturressurser i lokalmiljøet.
«Som en distriktskommune langs kysten, så er Utsira avskåret fra eiendomsskatt fra alle installasjoner som befinner seg utenfor grunnlinjen (grunnlinjen trekkes som en rett linje mellom de ytterste skjær langs kysten). Da grunnlinjen går i fjæresteinene på vestsiden av Utsira, vil etableringer innen havbruk eller fornybar energiproduksjon til havs, ikke gi Utsira noen beskatningsrett. Null inntekter altså, dette til tross for at de kun ligger noen få meter fra land», heter det i høringssvaret.