Du kan reise til Hellas, men ikke til Tyrkia

«Nav-ofre» er ord som har gått inn i dagligtalen etter at det ble kjent at mange er uskyldig dømt for trygdesvindel eller har fått urettmessige krav om tilbakebetaling av trygdeytelser.

Mange som er rammet av trygdeskandalen, har stått fram i mediene og fortalt om de menneskelige konsekvensene av Navs årelange feiltolking av EØS-regelverket.

Det er nå ettertrykkelig slått fast at den som mottar arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger har full rett til å reise for eksempel til et land som Hellas uten å søke Nav om tillatelse, siden Hellas er medlem av EU.

Krysser du grensa fra Hellas til Tyrkia, bryter du imidlertid Navs regler og risikerer å bli anmeldt og dømt for trygdesvindel. Trygdeskandalen endrer ikke noe på dette.

219 anmeldelser siden 2012

Velferd.no har spurt Nav om hvor mange som er politianmeldt eller har fått krav om tilbakebetaling de siste årene fordi de har mottatt arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger mens de har oppholdt seg i land utenfor EØS-området.

Siden 2012 er 219 personer anmeldt for opphold i land utenfor EØS-området, opplyser Nav.

Hvor mange som har fått krav om tilbakebetaling av ytelser de har mottatt av samme grunn, kan ikke Nav svare på.

«Vi har ikke statistikk på feilutbetalinger med bakgrunn i at mottaker har oppholdt seg innenfor eller utenfor EØS-området», svarer Nav i en e-post til Velferd.no.

Velferd.no har heller ikke klart å bringe på det rene hvor mange som er dømt for trygdesvindel de siste årene fordi de har oppholdt seg i land uten for EØS-området.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Ingen grunn til endring

En som er dømt for ha oppholdt seg i Hellas, kan altså nå bli frikjent, mens en som er dømt for å ha oppholdt seg i Tyrkia, fortsatt vil være skyldig. Men man kan trolig finne lignende historier blant de dømte som har vært utenfor EØS, som blant Nav-ofrene som har fortalt sine historier i mediene.

Det gir imidlertid ikke noen grunn til å slakke på reglene for utenlandsopphold, mener stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre.

– Det kan være enkeltsaker der man kunne utvist bedre skjønn, men det er ingen grunn til å endre regelverket for utenlandsopphold utenfor EØS-området, sier Lunde til Velferd.no.

Hun påpeker at trygdeskandalen dreier seg om hvordan Norge forholder seg til EØS-regelverket.

– EØS-avtalen handler om å sørge for at arbeid og velferdsytelser følger hverandre for å muliggjøre et felles arbeidsmarked. Vi har ikke et felles arbeidsmarked med Tyrkia eller andre land utenfor EØS.

Krav til aktivitet

Kravet om opphold i Norge handler ifølge Lunde om å sikre god oppfølging av dem som mottar ytelser fra Nav.

– Mange av våre ytelser og ordninger følges av krav om oppfølging og aktivitet for å hjelpe folk å bli friske eller inn i arbeidslivet. Så det handler ikke bare om å oppholde seg utenlands, men at folk må delta på aktiviteter og møte opp i dialog med arbeidsgiver for å tilrettelegge arbeidsplassen dersom det trengs, poengterer Lunde, som er andre nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Flere ordninger og ytelser forutsetter at mottakeren stiller opp til behandling eller tiltak for å komme ut i arbeid. Stiller man ikke opp på dette fordi man er i utlandet, så skal man heller ikke ha den inntektssikringen som følger med, fastslår hun.

Høyre-politikeren er åpen for at man bør se på rimeligheten av å begrense utenlandsopphold dersom for eksempel legen har anbefalt hvile og man derfor ikke skal delta på aktivitet eller oppfølging.

– Men det er mulig å søke om utenlandsopphold allerede i dag, så det skal være ivaretatt. Regelverket er ikke spesielt strengt, og informasjonen om reglene og om hvordan man skal fylle ut meldekort er klare, mener Lunde.

– For rigide regler

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen har vært en sentral talsperson for dem som er rammet av trygdeskandalen. Hun mener reglene for utenlandsopphold for dem som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og andre ytelser er for rigide.

– Tilliten til syke mennesker har blitt helt borte. Hvert enkelt menneske som mottar arbeidsavklaringspenger har en aktivitetsplan, og de bør selv kunne ta avgjørelsen om hva som er godt for dem: om de kan reise til et annet land og likevel følge aktivitetsplanen, sier hun til Velferd.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Thoresen er kritisk til krav fra politikere om ytterligere innstramminger av folks mulighet til å reise utenlands.

– Da Nav-skandalen sprakk, sa Wiborg at vi må stramme inn på andre områder, påpeker hun.

Thoresen snakker om Erlend Wiborg, stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet og leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité. Etter at trygdeskandalen ble kjent, tok han til orde for at det må stilles strengere krav til oppmøte for å hindre at trygdemottakere reiser utenlands.

– Politikken er at de som mottar ytelser fra Nav, de skal ikke reise noe sted. Gud forby om de skal kunne foreta seg noe som gjør at de får det litt bedre, sier Thoresen ironisk.

– Uklare regler

Selv om det rettes opp i urett som er gjort mot mennesker som har reist til land i EØS-området, mener Thoresen det fortsatt er uklart hvordan trygdemottakere skal forholde seg til regelverket.

– Nå slipper du å si ifra hvis du tar en Harrytur til Sverige eller en helgetur til Danmark, men du må fortsatt avklare med veileder hvis du skal være borte lenger, sier hun.

Thoresen mener ordningen med meldekort har store svakheter. Hun påpeker blant annet at informasjonen om hva som skal regnes som ferie, er uklar.

Opplysninger om feriefravær skal gis i meldekortet som sendes inn hver 14. dag. Men Nav opplyser selv på sine nettsider at det ikke alltid er klart hva som regnes som ferie. Der står det blant annet følgende:

«Hvis du kan ta ferie uten at det påvirker aktivitetene du har avtalt med Nav, må du kontakte Nav for å avklare hvordan du skal føre det opp på meldekortet.»

– En som er syk kan ikke ta ferie fra sykdommen. Meldekortene må endres, de er uklare. Meldekortene er ikke laget for syke mennesker, de er laget for friske mennesker, sier Elisabeth Thoresen.