Aktuelt
Dugnadsånden lever i privat sektor
Mange arbeidsgivere har lenge deltatt på en inkluderingsdugnad i arbeidslivet, men mangler redskapene som kan gi flere personer en mulighet, skriver Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.
Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Les flere av hennes synspunkt her.
SYNSPUNKT | Regjeringen appellerer til dugnadsånden i de norske virksomhetene for å få flere i jobb. Mange arbeidsgivere har i flere år deltatt på dugnaden, men mangler redskapene som ville gitt flere personer en mulighet.
Mange norske arbeidsgivere i alle deler av privat sektor tar imot personer på arbeidstrening. De gjør det fordi de ønsker å gjøre en forskjell og bidra til at folk som står utenfor får en mulighet og fordi de opplever å få dyktige mennesker med på laget som virksomheten er tjent med. Bare i dagligvarehandelen vet vi at nesten ni av ti butikksjefer i Norge har tatt imot personer på arbeidstrening. Åtte av ti har ansatt minst én av dem.
Forskning viser at trening ute på arbeidsplassene er den klart mest effektive måten å komme raskere ut i jobb for grupper som har spesielle utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, det være seg at de kommer fra en annen språk- og kulturbakgrunn, at de tidlig har falt ut av skolesystemet eller at de har hatt helseproblemer. Årsakene kan være sammensatt, men til felles har mange at de kan bli verdifulle deltagere i arbeidslivet om man får starthjelp til å trene seg og skaffe den verdifulle arbeidserfaringen. Det å stå side om side med en medarbeider i en stellesituasjon på et sykehjem gir deg en bedre forberedelse på arbeidslivet enn å være i en skjermet bedrift og pakke skruer, for å nevne et eksempel.
Men når vi flytter en stor del av ansvaret for arbeidssøkere ut på de ordinære arbeidsplassene, må også støtteapparatet følge med.
Vi vet også at mange savner støtte og veiledning i denne prosessen. Vi kan aldri få nok NAV, sa flere arbeidsgivere i en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
At arbeidsgiverne trenger veiledning og verktøy som fungerer, er kanskje best illustrert med et eksempel. Når butikksjef Thea svarte ja på henvendelsen fra NAV om å gi Olav på 19 år en mulighet til å trene seg på å jobbe, var hun forberedt på å yte noe ekstra. I dette tilfellet, som slett ikke er unikt, hadde Olav gjort som én av tre norske ungdommer, nemlig droppet ut av videregående skole. Han slet med motivasjon og konsentrasjon, lukket seg inne på rommet, snudde døgnet og festet blikket til dataskjermen. Arbeidstrening gjennom NAV skulle være redningen, og butikksjef Thea stilte opp.
For at Thea skulle få gjort en god jobb med det som var hennes ansvar – nemlig å lære Olav opp i arbeidsoppgavene i butikken – trengte hun bistand fra støtteapparatet. Helt konkret trengte Thea en veileder som både kunne gi råd til Olav og veilede henne. Hvordan skulle hun som arbeidsgiver sørge for at Olav ble inkludert i miljøet på jobben? I hvilken grad kunne hun utfordre Olav på arbeidsoppgaver og sosial deltakelse?
Dessverre får arbeidsgivere sjelden noen å sparre med på slike spørsmål. De ti timene i uken hun brukte på oppfølging og opplæring av Olav, er timer som ellers ville blitt brukt på ordinær drift og dermed verdiskaping i virksomheten. Denne tiden fikk hun ingen kompensasjon for fordi ingen fortalte henne om mulighetene. Arbeidsgiverne trenger mer støtte og bedre verktøy.
Gi oss redskapene, så kan dugnaden fortsette. Da får vi flere ut i jobb.
Dersom hun hadde blitt informert om det, kunne Thea også søkt om å få kompensert for arbeidstøy. Men det følger kostnader i form av tidsbruk på vanskelige og tidkrevende skjemaer som må fylles ut manuelt. Her er det rom for forenkling og et NAV som er tettere på.
Thea er ikke et unikt eksempel, men representerer de mange som strekker seg langt for å lykkes med å få flere ut i jobb. Dugnaden er allerede i gang, jeg ber derfor regjeringen om å gi oss forenkling og digitalisering av virkemidlene samt enkel tilgang til støtte i form av veiledning og økonomisk kompensasjon. Nå har regjeringen nedsatt et sysselsettingsutvalg, og jeg forventer at de vil se på innretningen av alle redskapene rettet mot arbeidsgiverne. Gi oss redskapene, så kan dugnaden fortsette. Da får vi flere ut i jobb.