Dystopier, tatersang, fremtidshåp og røde epler

9. september 2021. Tett tåke. Widerøe Dash 8-100 lander i Førde på annet forsøk lenge etter tidsplanen.

Fra Førde bærer det i en minibuss til Fjaler, midt i Dalsfjorden på sørsiden, i Sunnfjord nær havet der Norge strekker seg lengst ut mot vest. Reisen fra Oslo og hit skulle tatt et par timer, den har tatt en halv dag. Fint. Jeg fikk dermed lest ut Dag Bredals «Kunst og makt», en slentrende gjennomgang av forholdet mellom makthavere, kunstnere og publikum gjennom historien, med følgende avsnitt tre sider fra slutten:

I det 20 århundret har kunstnere kjempet for å bli fri fra makten, bare for å ende opp administrert av byråkrater med sans for egen karriere. Dermed er det skapt en likegyldighet i forhold til kunst og en avstand til publikum som vanskelig kan gjenopprettes. Alminnelige mennesker tar ikke lenger kunsten alvorlig, den er ikke en del av deres liv.