Effektive økonomiske sanksjoner.

På kort sikt rammes pengeøkonomien ved at Sentalbankens valutareserver blokkeres og 5 russiske banker blir utestengt fra betalingssystemet Swift og pengene til mange av de rikeste oligarkene som er venner eller familie med Putin blir blokkert og de mister mye av sine formuer og Moskvabørsen falt 20% og valutakursen på rubler tilsvarende.

Det ble iverksatt en hel rekke realøkonomiske sanksjoner som fikk umiddelbar effekt med importrestriksjoner til Russland av teknologiske produkter og ulike typer innsatsvarer til deres næringsliv og eksportrestriksjoner for en rekke russiske varer.

Alle fly som var leaset fra utenlandske selskaperer ble umiddelbart satt på bakken og ingen reservedeler til fly ble tilgjengelige og luftrommet i Europa og USA og en rekke andre land ble russiske fly utestengt fra. Russisk gass og olje til Europa ble ikke blokkert for Europa er så avhengig av russisk gass og olje. En større bank i Russland ble ikke utestengt fra Swift for å sikre oppgjørene for Europas kjøp av gass og olje. Før de økonomiske sanksjonene mot Russland utgjorde russisk eksport til Europa 37% av deres samlede eksport.

På mellomlang sikt finner Russland kompensasjonsordninger og får rubelen og børsen tilbake til normalnivå siden eksportinntekter fra olje og gass er rekordhøye og de kan bruke seddelpressen og øke pengemengden til støttekjøp på Moskvabørsen og tilskudd til bedrifter for å unngå konkurser. På lengre sikt kommer effekten fra realøkonomien med at det er mer penger i omløp til en stadig mindre realøkonomi og når de fortsetter å trykke penger får de hyperinflasjon og vanlige folk rammes sterkt.

Russland vil forsøke så raskt som mulig å selv produsere nøkkelprodukter som er viktige for næringslivet og for landets innbyggere. En slik omstilling vil redusere produktiviteten til å få fram disse varene og tjenestene. Internasjonal handel er et middel til å fremme de varer og tjenester som Russland er relativt sett flinkest til å produsere for eksport og importere det man relativt sett er mindre flinke til å produsere selv. Det forbedrer produktiviteten både i Russland og for Vesten. Det er dyrt på kort sikt å omstille til en selvbergingsøkonomi og Vesten rammes også av de økonomiske sanksjonene, men i mye mindre grad fordi i forhold til størrelsene på Vestens og Russlands økonomi blir russisk økonomi langt mer sårbar for de økonomiske sanksjonene.

Russland vil søke støtte hos nøytrale land som Kina og India, deler av Asia og Mellom-Amerika. Der vil de kunne finne eksportmarkeder for olje og på sikt gass som LNG som kan transporteres til Asia flytende i nedfrossen tilstand med store spesialfartøy. De vil også søke erstatningsmarkeder her for andre råvarer som inngår i de økonomiske sanksjonene. Også import av viktige varer som de ikke produserer selv vil de prøve å utvikle med andre handelspartnere enn Vesten som har blokkert for import til Russland av teknologiske produkter og ulike innsatsvarer.

Russisk økonomi er for liten til at den betyr mye for kinesisk økonomi og de vil fortsette sin vei mot det grønne skifte med lyntog, kjernekraft, solenergi, vindenergi og elektriske biler. De vil gradvis gjøre seg mer uavhengig av olje og gass som de nå importerer. Kina har utviklet sin velstand med eksport av industrivarer til Vesten og er langt mer avhengig av Vesten for å fortsette sin økonomiske utviklingen enn samhandelen med Russland. De vil balansere sine økonomiske interesser med å være en passiv støttespiller for Putin, men samtidig ikke provosere Vesten for det kan bli kostbart for Kina.

Nå vurderes andre økonomiske sanksjoner mot Russland for å gjøre sanksjonene mer effektive i den 6., økonomiske sanksjonspakken. Nå stanser EU importen av kull fra Russland, men det utgjør bare 20% av kullforbruket. Gass utgjør så mye som 41% av gassforbruket og er vanskelig å erstatte på kort sikt. Oljeimporten fra Russland utgjør 36% og er lettere å erstatte med import fra andre leverandører. Russiske fartøy skal stenges ute fra europeiske havner. Norge vil følge EU sanksjonene og for oss kan dette bety at fiskerihavner i Norge blir stengt for russiske fiskefartøy. Vi har siden 70-tallet utviklet en fiskeriforvaltningsplan for Barentshavet med Russland som er veldig godt etablert og som begge nyter godt av som et vellykket fiskerisamarbeid. Regjeringen skal følge EU sin 6. økonomiske sanksjonspakke med å stenge havner for russiske fartøy og samtidig sikre Norges fiskeriinteresser i Barentshavet.

Norges viktigste bidrag på kort sikt vil være å øke eksporten av gass og olje til Europa så mye vi bare kan. USA øker sin produksjon av skiferolje og skifergass som kan eksporteres som flytende gass i nedfrossen tilstand med spesialfartøy til Europa. Det tar tid å bygge opp infrastrukturen til å konvertere LNG til gass i den tilstand Europa bruker og da brukes også norske spesialfartøy til å lagre gassen i flytende form til mottaksinfrastukturen har nok kapasitet.

EU drøfter også nå hvordan de kan trappe ned importen av olje og gass fra Russland så raskt som mulig. Men avhengigheten av russisk gass og olje er så stor at denne omstillingen tar tid. EU er allerede godt igang med det grønne skifte med satsing på solceller, vindkraft og kjernekraft. Dette tar tid, men vil bli forsert og de høye energipriser gir sterke incentiver til å forsere denne omstillingen frem i tid. Vi vil også se at gamle kjernekraftverk blir gjenåpnet og midlertidig også kullkraftverk. Gradvis vil de økonomiske sanksjonene bli mer effektive og Russland vil bli hardt rammet selv om det vil ta litt tid.