Egenkonstruerte dialekter

Hva er den neste store eller viktige trenden på ditt område?

Dialektene finner nye former, og får en renessanse. I dag søker mange sin identitet utenfor lokalsamfunnet, og språkbruken blir påvirket både av kontakt med folk fra andre deler av eget land, og folk fra helt andre kulturer. En rekke ord fra arabisk, berbisk, spansk og urdu påvirker for eksempel språkbruken i Oslo. Unge er også raske til å plukke opp engelske ord og uttrykk. Dette gir oss en konvergens – dialektforskjellene minker. Samtidig øker behovet for et hjemsted, og å markere sine røtter. Selv en global kosmopolitt eller en internett-nerd har røtter et sted. Vi undersøkte om det var fagretning, kjønn, hjemsted eller livsstil som hadde størst innflytelse på språkbruken, og det var geografien som hadde den tydeligste påvirkningen. En del språktrekk som markerer geografisk tilhørighet blir mye mer brukt, selv om andre forsvinner. Spesielt innen visse grupper blir det stadig viktigere å markere tilhørighet. Man skulle tro at alle samfunnsforandringene på 1900-tallet truet dialektene, men det er altså ikke tilfelle. Å beholde en del av dialekten viser at du har en egen identitet, selv om du omgås folk med andre dialekter og andre språk. Selv innenfor et bare 60 kilometer langt område nord for Göteborg var det store forskjeller. Jo nærmere Göteborg de bodde, jo mer påvirket var de av rikssvensk og göteborgsk, men Vestgöta-dialekten overtok mer og mer for hver kilometer nordover man beveget seg. En økt individualisme er samtidig merkbar. Språk signaliserer ikke bare hvem man er, men også hvem man vil være. For å være unik lar man både kjønn, fritidsinteresser, musikksmak, utdannelse, fremtidsplaner og mye annet påvirke dialekten, slik at man ganske bevisst skaper sin egen dialekt. Dermed får du også en divergens – større språkforskjeller mellom grupper og mennesker – på samme tid.

Hvor vil trenden ramme først og hvor vil den ramme sist?

Konvergensen pågår allerede i store og mellomstore byer og deres nærområder, og sprer seg til tettsteder og grisgrendte strøk. Divergensen kommer til å starte i områder som ligger i skyggen av vekstregioner, og på steder med mange innflyttere. Derfra kommer den til å spre seg til områder med høyere prestisje, som en motreaksjon som kommer parallelt med at konvergensen øker. I Sverige tror jeg Gotland leder an tendensen med divergens, sammen med storbyområder med mange innvandrere. Der har for eksempel den såkalte Rinkeby-svensken oppstått.

Hva skal man gjøre for å holde øye med og være oppdatert på den nye trenden?

Hør på ungdommen! Lytt etter hvordan unge fra forskjellige landsdeler og forskjellige samfunnslag snakker. En bra kilde er ungdomsprogrammer på tv.

Hvor lenge vil trenden vare?

Det er vanskelig å svare på. Konvergensen har allerede pågått i 50 til 100 år, men de neste 10 til 20 årene vil vi nok se mer og mer divergens. Trender innen språkutvikling er med andre ord ganske langvarige. Disse trendene må for all del ikke forveksles med bruk av tilfeldige moteord. De er ofte døgnfluer, og om de glir inn i den vanlige språkbruken etter en stund gjør de ikke så mye ut av seg.