Eks-ministeren

– JEG TAR ET karbonadesmørbrød med speilegg. Uten løk. Og en cola.

– Så søtt som overhodet mulig. Og så usunt som det bare går an, spøker forhenværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson når han har bestilt lunsjen.

Eks-statsråden har travle dager og spør høflig om det er i orden at han spiser under intervjuet. Han begynte i ny jobb i kommunikasjonsbyrået MSL 1. august, og noen uker senere kom han med boka «Bare gjør det. Trofast rebell for Siv og Erna». Etter det har mye tid gått med til å håndtere henvendelser fra mediene.

I BOKA GIR Eriksson sin versjon av ryktene om at han som statsråd hadde et forhold til sin politiske rådgiver. Han skriver også om en episode fra en karaokebar, der han selv og den samme rådgiveren var involvert. Og det er utroskapsryktene og karaokesaken som har dominert i omtalen av boka.

– Jeg skulle ønske at journalistene hadde skrevet mer om de politiske sakene jeg tar opp, sier Eriksson og tar en slurk av colaen.

– Hvordan vil velferdssamfunnet utvikle seg i årene framover? Hvordan skal vi møte framtida? Må den norske modellen endres? Har den gått ut på dato? Jeg skulle ønske at disse spørsmålene hadde fått større oppmerksomhet.

ERIKSSON ER SELV ikke i tvil om at endringer må til. Han vil blant annet skrote avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og stramme inn på sykelønnsordningen.

«Min oppsummering er at IA-avtalen har vært mislykket. Alt tyder på at vi bruker om lag én milliard kroner i året på en IA-avtale som ikke fungerer», skriver han i «Bare gjør det».

Sykelønnsordningen vil Eriksson endre slik at man ikke lenger får hundre prosent dekning ved sykdom. Han foreslår at folk får 80 prosent den første måneden, 90 prosent de neste fem månedene og deretter hundre prosent ut perioden.

Pengene som spares, vil han blant annet bruke til å utvide sykelønnsperioden fra 52 til 68 uker for personer med alvorlige sykdommer.

– Jeg mener dette er en god omfordeling. Ved å forlenge perioden for dem med alvorlige sykdommer som f.eks. kreft, kan de bli ferdig med behandling og komme tilbake til jobb.

– Hvorfor tok du ikke opp dette da du satt i regjeringen?

– Vi gikk til valg i 2013 på at vi ikke skulle endre sykelønnsordningen. Det forholdt jeg meg lojalt til. Men nå går det mot et nytt valg. Nye program som skal vedtas. Og da er det viktig å ta opp dette.

ROBERT ERIKSSON OMTALER seg selv som «en enkel gutt fra bygda» og «et gjennomsnittsmenneske». Men mannen som kommer fra en fjellgård i Verdal i Nord-Trøndelag, er utvilsomt mer politisk engasjert enn gjennomsnittet.

Mens skoleungdom i dag skulker for å få et glimt av Justin Bieber, skulket unge Eriksson for å treffe sitt store politiske forbilde.

«I løpet av mine ni år i grunnskolen skulket jeg skolen én gang, den dagen Carl I. Hagen kom til bygda», forteller han i sin nye bok.

Mange år senere opplevde han det som stort å bli en av historiens første Frp-statsråder. Da hadde han sittet åtte år i Stortingets arbeids- og sosialkomité, hvorav fire år som leder, så han kjente godt til saksfeltet i departementet han skulle bestyre.

MINISTERJOBBEN BLE LIKEVEL ingen enkel seilas. Særlig stormfullt ble det da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2015. Der kuttet de i ytelsene til uføre samtidig som de ga lettelser i formueskatten.

Eks-ministeren mener forslagene var riktige, men at det var en taktisk bommert å presentere dem samtidig.

– Det ble en gavepakke til opposisjonen og media som kunne framstille det som om vi tok fra de fattige for å gi til de rike.

PÅ MINST ETT punkt skiftet Eriksson mening mens han var statsråd. I opposisjon var han motstander av at Nav skulle gjøre mer av den arbeidsrettede oppfølgingen selv. Men så fikk han se resultatene fra et forsøksprosjekt der fem Nav-kontorer gjorde dette.

– Jeg innså at jeg hadde tatt feil. Det viste seg at Nav klarte å få folk raskere og billigere ut i arbeid når de gjorde jobben selv. Det viktigste for meg er hva som blir gjort, og ikke hvem som gjør jobben.

SOM STATSRÅD HADDE Eriksson blant annet ansvar for landets arbeidsledige. Og etter 26 måneder i regjering havnet han selv i de lediges rekker.

Regjeringskabalen ble stokket om, og på kort varsel måtte Frp-eren overlate sitt kontor til Høyres Anniken Hauglie.

Det var en tøff tid, forteller han.

– Jeg kunne lagt meg på sofaen og synes synd på meg selv. Men det er en veldig dårlig strategi. I stedet reiste jeg rundt der jeg hadde kontakter. Møtte folk, prøvde å selge meg inn, kakket på dører.

Når han ikke reiste rundt på jobbjakt, brukte Eriksson kreftene i vervet som styreleder i Levanger Fotballklubb. Det er et av flere verv en lidenskapelig fotballinteresse har ført han inn i.

– I perioder i livet når jeg har hatt det vanskelig og tøft, har jeg søkt til idretten. Det har betydd enormt mye for meg.