Eksplosiv forskning sår tvil om potensialet for karbonfangst- og lagring

Lokalt vs globalt seiler opp som vår tids giftigste politiske konfliktlinje. Mens det i i Norge blir det opprør om plasseringen av vindmøller og bomstasjoner, får nødvendige klimaløsninger mer dramatiske følger andre steder. Det gjelder særlig karbonfangst og lagring, håpet for norsk industri.

• Fører til vannmangel. CCS kan kreve mye vann for å fungere. Mange av verdens kullkraftverk ligger i områder med akutt tørke flere måneder i året.

• Styrker fornybar-argumenter. Prisen på renset kullkraft vil stige 75 prosent.

Fører til vannmangel

En analyse utført av forskere ved University of California Berkely viser at innføring av Karbonfangst- lagring (CCS) ved de største og nyeste kullkraftverkene i verden, vil kreve enorme mengder ferskvann.

Problemet er bare at disse kraftverkene ligger i områder hvor vann allerede er mangelvare.

Totalt står kullkraft for 38 prosent av verdens energiproduksjon og 19 prosent av de totale utslippene. Mens kull fases ut i vesten, er det fortsatt kraftløsning nummer en i Kina og India. Det betyr at like mye kull forbrennes i dag som for 20 år siden.

For å åpne målene i Paris-avtalen om å begrense global oppvarming til 2 grader celsius de neste tiårene, må disse kraftverkene renses.

Det er hovedgrunnen til at karbonfangst og lagring står på dagsorden svært mange steder nå. CCS er relativt enkelt og billig å installere på eksisterende kraftverk.

En forskningsartikkel publisert i renommerte Nature tidligere denne måneden, slår fast at visse CCS-teknologier vil fordoble behovet for vann til kjøling i kullkraftverk.

Forskerne finner at rundt en av tre kullkraftverk opplever vannmangel minst fem måneder i året. 43 prosent har det minst en måned per år. Av disse er 56 prosent i Kina, 15 prosent i India og 11 prosent i USA.

Mens 22 prosent av kullkraftverk kan bruke saltvann til kjøling fordi de ligger nær havet, er det svært mange (78 %) som tar av grunnvann eller nærliggende innsjøer.

Men også kullkraftverk med en total produksjonskapasitet på 15 GW som ligger i Tyskland og Polen, har dette problemet.

I regnestykket tar de forbehold om at små og gamle kraftverk ikke utstyres med fangstanlegg. Det betyr at rundt 1100 kullkraftverk skal utstyres med CCS.

Hva slags kjøleanlegg som er installert er svært viktig.

Hvert år bruker kullkraftverk 9.66 kubikkilometer vann til kjøling. 88 prosent av dette er ferskvann. Hvor mye er det? Mjøsa ville vært tomt etter fem år.

Med innfasing av CCS øker dette behovet med mellom 30 til 50 prosent - litt avhengig av teknologi. Med full CSS-innføring brukes en mengde vann som tilsvarer tørrlegging av Mjøsa på bare 3,7 år.

Styrker det fornybar?

Bildet er uoversiktelig og kan fort bli politisk. Fordi karbonrensing ofte krever mye kraft for å fungere, er det ventet at innfasing vil senke produktiviteten til kullkraftverkene fra 26 til 38 prosent. Videre anslår forskerne at strømprisen som følge av dette vil øke med 75 prosent ved rensede kraftverk. Dette kan styrke fornybar energis konkurranseevne eller føre til at man legger rensing på hylla.

Samtidig har investorene begynt å våkne til dette scenarioet og legger nå økende vekt på vannmangel i sine analyser. Investeringsbanken UBS anbefaler å investere i kraftproduksjon som krever lite vann - som vind og sol.

Investeringsbeslutning i år

Stortinget er ventet å gjøre investeringsbeslutning på hvorvidt det skal bygges karbonfangstanlegg i Norge i år. Regningen er anslått å ligge mellom 11 og 17 milliarder kroner.

Norske industriaktører står klare. Ved forbrenningsanlegget til Fortum og sementfabrikken til Norcem har man fullført sine forprosjektstudier. Deretter skal gassen fraktes med skip til et landanlegg i Øygarden kommune før den går i rør til et lager i Nordsjøen. Equinor er helt i sluttfasen på testingen av dette lageret som har fått navnet Northern Lights og hvor også Shell og Total deltar.