Samfunn

Johan Castberg-feltet i Barentshavet kommer ikke til å bli elektrifisert

– Elektrifisering er bortkastede penger

13. september ble det kjent at Johan Castberg-feltet ikke vil elektrifiseres. Dette har møtt sterk kritikk fra miljøgruppene. NHH-professor Rögnvaldur Hannesson går nå hardt ut og kritiserer kritikerne.

Publisert Sist oppdatert

For en ukes tid siden la Statoil frem konsekvensutredningen for Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det kommer ikke til å bli satset på en elektrifisering, men på gassturbiner i stedet.

– Johan Castberg er kanskje det verste og dyreste feltet på norsk sokkel å elektrifisere. Det er veldig teknologisk utfordrende, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, til NTB.

Rögnvaldur Hannesson skriver nå i en kronikk publisert av Klimanytt at «Når naturen selv om noen få år avslører myndighetenes feil og taktiske spill om klima vil elektrifiseringen av oljeplattformer fra land og lagring av CO2 fra Sleipner og Melkøya bli stående som de verste eksempler på klimasløseri. Det bygger seg opp mot 100 milliarder bortkastede kroner».

Liten klimaeffekt og lavere offentlig inntjening

Han skriver videre at siden investeringene på 4-12 milliarder kroner, som kom frem i en pressemelding fra Statoil, vil gjelde som investeringer, og derfor kunne trekkes fra selskapets inntekter før skatt. Med en skattebesparing på 70-80 øre per krone vil dette totalt gi en offentlig inntektsreduksjon på 3-10 milliarder kroner. Dette betyr «3-10 milliarder mindre inn på Oljefondet eller 3-10 milliarder mindre i utgifter til utdanning, helsetjenester eller hva det ellers måtte være», skriver han i kronikken.

Han peker også på at Johan Castberg-feltet med gassturbiner vil stå for to prosent av alle norske utslipp. Norge står på verdensbasis for 0,1 prosent av alle utslipp. Castberg-feltet vil derfor stå for 0,02 prosent av verdens utslipp. Ikke nok med det, men gassen som kommer til å brukes på feltet hadde uansett blitt eksportert ut og brent av andre, noe som hadde utlignet effekten av elektrifiseringen av feltet.

Må holde igjen

SVs energipolitiske talsmann, Heikki Holmås, mener at Norge bør utsette investeringene i Barentshavet. Han sier det ligger store kostnader i å la være å investere i klimagassutslipp.

– Norge må holde igjen, og la den oljen som det er rom for å utvinne innenfor målet om å hindre en global oppvarming på mer enn 1,5 grader, i større grad bli gjort av fattige land som ikke har utvunnet like mye olje som oss, sier han til Finansavisen i dag.

Finnmark har ikke nok kraft

Statnetts kommunikasjonssjef for region nord, Berit Erdal, informerer om at Finnmark ikke har kraftoverskudd nok til å forsyne feltet dersom det skulle blitt elektrifisert. En elektrifisering ville medført konsekvenser, og sannsynligvis forsterkninger fra Troms eller Finland.

Finansavisen skriver videre at en utbygging av kraftnettet i Finnmark som følge av en elektrifiseringsløsning i Barentshavet ville medført en kostnad på rundt fem milliarder kroner – en kostnad som ville falt på skattebetalerne og strømkundene.

Johan Castberg-feltet

Johan Castberg-feltet i Barentshavet blir ikke elektrifisert.

Feltet vil ha behov strøm tilsvarende forbruket i en by med 75.000 innbyggere.

For å sikre tilgang til kraft og holde kostnadene i sjakk, går de inn for gassturbiner. Utslippene vil da blir 270.000 tonn CO₂ per år, som utgjør 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.

Feltet vil koste 50-60 milliarder i utbyggingsfasen, hvor over halvparten er norske vare- og tjenesteleveranser. Den nordnorske verdiskapningen er anslått til 1,7 milliarder kroner.

Driftsfasen ventes å gi rundt 1.200 årsverk, 300 i Nord-Norge. Feltet forventes å gi en samlet inntekt på 290 milliarder kroner over 30 år.

Powered by Labrador CMS