Elevfraværet gikk ned 20 prosent etter innføring av fraværsgrensen

De med høyest fravær reduserer fraværet sitt mest. Det viser en ny rapport fra Fafo, som også peker på enkelte utfordringer.

Elever i videregående skole har redusert fraværet sitt med nær 20 prosent etter innføringen av fraværsgrensen, viser fersk rapport fra Fafo.

• LES OGSÅ: Jenter har mer fravær enn gutter

– Fraværsgrensen har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene. Samtidig er jeg glad for at rapporten løfter frem utfordringene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring er en av regjeringens viktigste prioriteringer skriver de på sine nettsider.

Derfor forsterker de tidlig innsats i skolen, legger til rette for at elever med svake faglige forutsetninger skal få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående og styrker skolehelsetjenesten.

Risiko for å ikke få karakter

Fredag publiserte Fafo en ny rapport om hvordan fraværsgrensen har virket etter at den ble innført i 2016.

Funnene viser at grensen på maksimalt ti prosent udokumentert fravær har gitt gode resultater:

• Fraværet har gått ned. Størst nedgang er det blant de elevene som hadde høyest fravær fra før.

• Flere får karakterer, og karakterene har gått opp for alle elevgrupper unntatt de med høye karakterer fra ungdomsskolen. Det kan tyde på at økt tilstedeværelse gir mer læring.

• Den positive utviklingen bekreftes også av Utdanningsdirektoratets tall, som i tillegg viser at færre elever slutter enn tidligere. Andelen som slutter er redusert fra 4,0 til 3,8 prosent siden 2016.

LES OGSÅ: Minst på yrkesfagene

Samtidig viser Fafo-rapporten at fraværsgrensen kan ha noen utfordringer:

• Forskerne har beregnet at særlig utsatte elever kan ha fått økt risiko for å ikke få karakter.

• Elevene opplever at regelen blir praktisert ulikt mellom og innad på skolene.

• Elever mener grensen virker, men opplever noe mer stress og noe redusert trivsel

• Elever opplever legeerklæringer som kostbare, og noen skoler melder om juks med erklæringer. Noen elever oppgir at de går syke på skolen.

Rapporten er hovedsakelig basert på intervjuer med 74 elever og analyse av statistikken for 2016/17.

Sammensatt problem

Sanner understreker at fraværsgrensen aldri har vært ment som det eneste tiltaket mot frafall blant de mest utsatte elevene.

– Vi vet at årsakene til at elever dropper ut er sammensatt, det kan skyldes både faglige og psykososiale årsaker. Utfordringene elevene står oppe i kan være komplekse og kan ha startet allerede i barnehagen, og i barne- og ungdomsskolen. Derfor tar vi flere grep som kan motvirke frafall og støtte opp slik at flere fullfører og består, sier Sanner.

• LES OGSÅ: Kraftig økning i unges legebesøk

Kunnskaps- og integreringsministeren er glad for at fraværsgrensen har gjort det lettere å fange opp elever som sliter tidlig.

– Jeg er glad for at elever med høyest fravær nå er mer på skolen enn før. Det gjør det lettere å nå frem til de mest utsatte elevene. De lærer mer og det øker sjansen for at de får karakterer og fullfører. Det å være til stede, omgås andre og bli stilt krav til, er viktig for å lykkes videre i livet, sier Sanner.

Forsker videre

Sanner vil se nærmere på de mulige utfordringene som kommer frem i rapporten, men påpeker at det er forskjell på beregnet risiko og faktisk utvikling.

– Dette er en viktig rapport. Vi følger utviklingen tett. Foreløpig er det ingen tall som bekrefter at færre elever får karakterer som følge av fraværsgrensen, slik forskerne har beregnet risiko for. Tvert imot viser skolenes innrapporteringer til Utdanningsdirektoratet at det er flere som får karakterer og færre som slutter enn før fraværsgrensen ble innført, sier Sanner.

• LES OGSÅ: Vil slå kloa i lærerne

I tillegg til satsingene på tidlig innsats og skolehelsetjenesten, har regjeringen satt i gang forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om hvilke tiltak som virker mot frafall.

Regjeringen har også innført plikt til samarbeid i overgangen barnehage-skole og plikt til samarbeid mellom skole og andre kommunale tjenester for å sikre god oppfølging av elevene.

Lied-utvalget, som ser på hele videregående opplæring, vil også se på om dagens skolesystem ivaretar elever som stryker i ett eller noen få fag godt nok.

Tettere oppfølging

I Granavold-plattformen har regjeringen varslet tettere oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen, og mulighetene til å ta opp igjen fag for elever som mangler grunnlag for karakter skal utvides.

• LES OGSÅ: Stor nedgang i fraværet for de svakeste elevene

Trendene tyder på at utviklingen går rett vei, selv om det er langt til mål:

• Fra 2006- til 2012-kullet har andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år, økt med nesten fem prosentpoeng, til 74,5 prosent.

• I år settes det igjen ny rekord i antall læreplasser. Dette bidrar til at flere yrkesfagelever fullfører.

De som dropper ut

Sanner understreker at fraværsgrensen fortsatt er ganske ny og i innkjøringsfasen.

– Vi har bestilt evalueringen for å se på effekten av fraværsgrensen og hvordan den gjennomføres. Elevenes meninger er viktige, og de må sees sammen med annen kunnskap. Bruken av legeerklæringer og ulik praktisering av regelverket på skolene er områder vi vil se nærmere på, sier Sanner.

• LES OGSÅ: Mindre fravær, mer medisinbruk

Forskerne bak Fafo-rapporten har ikke snakket med elever som har sluttet på skolen.

– Disse elevene skulle vi gjerne ha hørt fra. Vi trenger å vite mer om årsakene til at de faller fra. Deres erfaringer er viktige for å utvikle gode og treffsikre tiltak, sier Sanner.