En av fem innvandrere synes det er vanskelig å få pengene til å strekke til

Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser at folk med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn befolkningen sett under ett på områder som sysselsetting, arbeidsforhold, boligstandard, økonomi, helse og sosial kontakt.

Til tross for dette virker de å være like fornøyd med livet generelt, boligen og jobben som andre. Innvandrere har høy tillit til institusjoner og sterk tilhørighet til Norge.

• LES OGSÅ: Dobbelt så mange innvandrere fra Syria deltar i norskopplæring

En viktig komponent ved levekårene er de økonomiske rammene man har. Økonomi kan ha betydning både for materiell levestandard og sosial deltakelse.

SSBs inntektsstatistikk viser at innvandrere i Norge generelt har et lavere inntektsnivå enn befolkningen som helhet. I 2015 utgjorde innvandrernes inntekter 77 prosent av inntektene til hele befolkningen.

Får ikke dekket nødvendige utgifter

Lav deltakelse i arbeidslivet kan ha økonomiske konsekvenser for husholdningene. Hvor stor del av inntekten som kommer fra henholdsvis yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer varierer sterkt mellom de ulike innvandrergruppene:

På den ene siden av skalaen har man innvandrere fra Polen, med 86 prosent av inntektene fra betalt arbeid, og på den andre siden av skalaen finner man innvandrerne fra Somalia, der yrkesinntektene utgjør 42 prosent.

• LES OGSÅ: Økt andel gründere blant innvandrerne

Én ting er hva man har i inntekt, en annen hvordan økonomien oppleves. Resultatene fra LKI viser at én av fem (21 prosent) blant innvandrerne opplever at det er vanskelig eller svært vanskelig å få pengene til å strekke til for å dekke de nødvendige behovene i husholdningen.

Til sammenligning, oppgir én av tjue (6 prosent) i hele befolkningen dette. Innvandrere fra Somalia, Irak og Sri Lanka er gruppene som i størst grad oppgir at dette er vanskelig eller svært vanskelig.

Andelen som oppgir at økonomien er stram gjenspeiles dels i andelen med lavinntekt. Mens Somalia og Eritrea har betydelige andeler personer med lavinntekt (72 prosent og 59 prosent), er andelen med lavinntekt 17 prosent blant innvandrerne fra Sri Lanka.

De som sjeldnest oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes er innvandrerne fra Vietnam (8 prosent), Polen og Bosnia-Hercegovina.

Ikke råd til ferie

SSB har også stilt mer konkrete spørsmål om økonomisk romslighet: om man kan klare en uforutsett utgift på 10.000 kroner og om man har råd til én ukes ferie utenfor hjemmet i løpet av et år.

På disse målene kommer innvandrerne ut med en høyere andel som ikke har råd enn befolkningen generelt. Når det gjelder det å kunne håndtere en uforutsett utgift, er det særlig innvandrerne fra Somalia (69 prosent), Irak (62 prosent), Eritrea og Afghanistan (begge 58 prosent) som oftest oppgir at de ikke har mulighet til dette.

• LES OGSÅ: Færre innvandrere går av med pensjon når de fyller 62 år

Blant innvandrere fra Somalia og Eritrea oppgir også over halvparten at de ikke har råd til en ukes ferie utenfor hjemmet. Det er få fra Polen (5 prosent) og Bosnia- Hercegovina som oppgir å ikke kunne unne seg et slikt gode.

For barn og ungdom er det viktig for den sosiale inkluderingen å delta i aktiviteter sammen med andre jevnaldrende. Blant innvandrerne i utvalget oppgir 6 prosent at barna deres ikke deltar i organiserte aktiviteter av økonomiske årsaker, mens kun 2 prosent i hele befolkningen oppgir dette.

Blant innvandrere fra Afghanistan og Irak oppgir 11 prosent at barna ikke deltar av økonomiske årsaker. For dem som kommer fra Tyrkia og Pakistan gjelder dette 10 prosent, mens bare 1 prosent blant innvandrere fra Polen og Eritrea oppgav dette.