Én av fem trøndere er i utenforskap

Én av to innbyggere i Trøndelag mottok en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2018. I alt utbetalte Nav i Trøndelag 37,4 millioner kroner til personer bosatt i fylket i løpet av året.

Fotballklubben Rosenborg hadde i fjor et budsjett på 190 millioner kroner. Utbetalingene fra Nav Trøndelag er dermed på nivå med årsbudsjettet til om lag 200 Rosenborg-lag, påpeker Nav Trøndelag i en ny analyse.

Når Navs utbetalinger av stønader og ytelser fordeles på alle som er bosatt i fylket, utgjorde de i 2018 i gjennomsnitt om lag 81.400 per innbygger.

Halvparten av utbetalingene gikk til alderspensjon.

Utbetalingene varierer imidlertid mye fra kommune til kommune. Størst var utbetalingene i 2018 til innbyggerne i Fosnes, med et gjennomsnitt på om lag 108.300 per innbygger. Det er 50 prosent mer enn i kommunen med lavest Nav-utbetalinger, Trondheim, der hver innbygger i snitt fikk utbetalt om lag 72.300 kroner.

– Nyttig redskap

I fjor lagde Nav sentralt en omverdensanalyse som tok for seg viktige trender for samfunnsutviklingen i Norge fram mot år 2030. Den nye analysen fra Nav Trøndelag er inspirert av den nasjonale Nav-analysen.

Trøndelagsanalysen tar for seg status og utviklingstrekk på arbeids- og velferdsområdet i Trøndelag. Analysen tar blant annet for seg befolkningsutvikling, næringsliv og arbeidskraftbehov, mottak av Nav-ytelser, arbeid, helse og utenforskap.

– Analysen vil gi oss et grunnlag for å lage mer treffsikre strategier og planer og gripe fatt i viktige utfordringer, sier Jan Arve Strand, som er avdelingsdirektør i samfunnsavdelingen i Nav Trøndelag.

Trøndelagsanalysen er ikke bare laget til innvortes bruk i Nav. Analysen tar for seg trender som har betydning for hele samfunnet, og den vil være et nyttig verktøy blant annet for kommuner og for næringslivet i Trøndelag, understreker Strand.

Nav Trøndelag vil bruke analysen i ulike sammenhenger der beslutningstakere møtes, forteller han.

– Vi skal presentere Trøndelagsanalysen på Arena Trøndelag, der rådmenn og ordførere i kommunene er representert, og vi vil presentere den i næringsforeninger ulike steder i fylket.

Utenforskap bekymrer

En av utfordringene som synliggjøres i den nye analysen, er de mange som står utenfor arbeid og utdanning.

57.000 personer i aldersgruppen 20-66 år, er ikke i arbeid eller utdanning i Trøndelag. Det tilsvarer mer enn tre stappfulle Lerkendal stadion.

I denne gruppen mottar 34.500 trygd, mens 22.500 ikke mottar noen ytelser fra Nav.

– Utenforskapet utgjør 20 prosent av alle i alderen 20-66. Blant disse er én av fem under 30 år, påpeker Jan Arve.

Andel uføre blant unge under 30 år fordoblet siden 2009, viser Trøndelagsanalysen.

«De unge utgjør en liten andel av alle uføretrygdede, men økningen gir likevel grunn til bekymring», fastslås det.

Lav ledighet

Trøndelagsanalysen viser samtidig at det er et bra arbeidsmarked i fylket.

– Vi ligger over snittet for Norge når det gjelder sysselsetting. Det er rekordlav ledighet, sier Strand.

Mange bedrifter trenger mye medarbeidere. Nav Trøndelags siste bedriftsundersøkelse viser en mangel på nesten 4.000 arbeidstakere i fylket.

Men selv om arbeidslivet etterspør arbeidskraft, er det ikke slik at ledige stillinger uten videre kan fylles av dem som står utenfor arbeidslivet, påpeker Strand.

– Analysen synliggjør gapet mellom behovene arbeidslivet har og mangelen på kompetanse blant dem som står i utenforskapet, sier han.

Forskjell mellom kommuner

Et annet trekk som den nye analysen synliggjør, er at utviklingen på flere områder går i ulik retning i store, sentrale kommuner og i mindre kommuner i utkantområder.

Analysen viser at befolkningen i Trøndelag vil vokse, men at befolkningsveksten særlig vil finne sted i Trondheimsregionen og i kommuner som Stjørdal, Levanger og Steinkjer.

Ved inngangen til 2020 bodde det 468.702 personer i Trøndelag. Innen utgangen av dette tiåret vil antallet ha økt til en halv million.

Flere eldre

Fra 2020 til 2030 er det anslått at befolkningen vil øke med seks prosent i Trøndelag. I samme periode vil tallet på eldre over 66 år øke med 26 prosent.

I noen utkantkommuner vil det være en befolkningsnedgang. Også her skiller Fosnes seg ut, ved å være den kommunen der man regner med størst nedgang i innbyggertallet. I 2030 er det forventet at innbyggertallet i kommunen vil gå ned med 15 prosent.

Utkantkommuner vil også oppleve en sterkere økning i andelen eldre enn de store, sentrale kommunene.

Denne utviklingen byr på utfordringer for en del kommuner, påpeker Strand.

– Det kan være en utfordring med å rekruttere arbeidskraft, som for eksempel sykepleiere. Kanskje må de redusere på kompetansekravene og ansette helsefagarbeidere i stedet. Utviklingen kan ha betydning for om folk vil velge å flytte til noen kommuner. De vil kanskje nøle hvis de opplever at tilbudet i kommunene ikke er godt nok, sier han.

Flere innvandrere

I likhet med resten av landet har Trøndelag hatt en rask vekst i tallet på innvandrere. Går vi femti år tilbake i tid, var det bare 2.750 innvandrere i Trøndelag. Nå er antallet økt til 48.600, noe som betyr at én av ti personer i Trøndelag i dag er innvandrer.

I løpet av det siste tiåret er innvandrerbefolkningen nesten fordoblet, og den er firedoblet siden år 2000. De tre største innvandrergruppene i Trøndelag i dag er fra Polen, Syria og Litauen.

Også når det gjelder innvandrere, er det store forskjeller mellom kommunene. Mens innvandrere bare utgjør tre prosent av innbyggerne i Rindal og litt over fem prosent i Osen og Høylandet, er Frøya og Hitra i en særklasse i den andre enden av skalaen. De to kommunene har en innvandrerandel på henholdsvis 23 og 18 prosent. Mange av disse er arbeidsinnvandrere som jobber i oppdrettsnæringen.