Én av to fikk dårligere psykisk helsehjelp etter koronautbruddet

Studier fra Norge og andre land viser at både unge og voksne har fått økte psykiske helseplager på grunn av koronapandemien. Men belastningene er ekstra store for dem som slet med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer før koronautbruddet, viser en ny undersøkelse.

Hele 94 prosent har opplevd minst en pandemirelatert belastning, viser undersøkelsen som er gjort blant voksne brukere av tilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Belastningene etter koronautbruddet kan knyttes til angst, depresjon, ensomhet og selvmordstanker, viser undersøkelsen.

Utsatt helsehjelp

Resultatene fra undersøkelsen er presentert i siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening og viser blant annet at:

• Drøyt én av to (54 prosent) hadde opplevd å ha fått utsatt helsehjelp
• Tre av ti (30 prosent) hadde opplevd å ha fått avbrutt behandling for psykiske helseproblemer
• Mer enn én av tre (36 prosent) hadde unnlatt å oppsøke helsetjenester på grunn av redsel for smitte eller for å belaste helsevesenet
• Fire av ti (40 prosent) hadde i mindre grad enn vanlig kunnet gi omsorg til nærstående som trenger det

I alt 2.264 personer har svart på undersøkelsen, som ble gjennomført i slutten av mai. Av disse hadde tre av fire benyttet behandlingstilbud ved distriktspsykiatriske sentre det siste året, mens de øvrige hadde benyttet andre tilbud knyttet til psykiske helse eller rusmiddelproblemer.

Deltakerne i undersøkelsen var i alderen 18-73 år, og sju av ti er kvinner.

Mange bekymringer

I tillegg til belastningene knyttet til et svekket helsetilbud, oppgir deltakerne i undersøkelsen også en rekke andre pandemirelaterte belastninger og bekymringer.

• Nesten to av tre har fått avlyst eller utsatt viktige begivenheter
• Mer enn halvparten har bekymret seg for å miste noen de var glad i, og like mange har vært bekymret for ikke å kunne besøke noen som trenger dem
• Halvparten har vært bekymret for å bli smittet eller å smitte andre
• Tre av ti uttrykker bekymring for ikke å få tilgang på nødvendige medisiner og behandling
• Mer enn én av fire har vært bekymret for å bli arbeidsledige

Bekymret for velferdssamfunnet

Deltakerne i undersøkelsen er også bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene av pandemien.

Over halvparten sa de var bekymret for at pandemien vil føre til økonomiske tilbakegang i Norge, og nesten én av to uttrykte bekymring for at helsevesenet blir overbelastet.

Fire av ti uttrykte bekymring for at samfunnet skal bli mer egoistisk og at velferdssamfunnet går til grunne.

Mer bekymret enn andre

Forskerne her sammenlignet funnene i denne undersøkelsen med andre undersøkelser, og de finner at koronabelastningen er større for personer med psykiske helseproblemer og rusproblemer enn for resten av befolkningen.

De har uforholdsmessig ofte belastninger knyttet til utsatt, avbrutt behandling i psykisk helsevern og å ha unnlatt å oppsøke helsetjenester.

De oppgir også i større grad å ha fått økonomiske problemer, og det er flere som bekymret for å bli arbeidsledige.

Blant dem med psykiske helseproblemer og rusproblemer, er det også flere som er redde for å miste noen en er glad i, å kunne smitte eller bli smittet av andre, ikke få tilgang til nødvendige medisiner eller behandling og at helsevesenet blir overbelastet.

Behandling er viktig

Funnene i undersøkelsen tilsier at behandling og behandlerne i psykisk helsevern og rusavdelingene har stor betydning for brukerne under pandemien, påpeker forskerne i sin oppsummering.

De mener helsetjenesten ikke bare bør være opptatt av medisinsk behandling, men også være oppmerksom på sosiale og økonomiske tilleggsbelastninger som denne gruppen kan være spesielt utsatt for.

Forskerne konstaterer at det svekkede behandlingstilbudet etter koronautbruddet medførte store belastninger for brukerne av psykiske helsetjenester og tjenester til personer med rusproblemer.

«Til tross for innsatsen i tjenesteapparatet for å møte pandemisituasjonen, tyder våre resultater på at tilgjengeligheten til behandling er redusert på en måte som er belastende og knyttet til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne», skriver forskerne i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.