En av tre skoler utenfor lærernormen

Etter ti år med stillstand gikk antallet elever per lærer noe ned fra i fjor til i år, viser nye tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Ifølge oversikten er det 956 flere årsverk til undervisning i grunnskolen sammenliknet med i fjor, og 2084 flere enn i 2014/15.

Økningen er først og fremst på 1.-4. trinn, der det er 1656 flere årsverk skoleåret 2017/18 enn det var skoleåret 2014/15.

Utdanningsdirektoratet opplyser at økningen er i tråd med hva de forventet som følge av midlene som er bevilget til flere lærere på 1.-4. trinn de tre foregående skoleårene. Også på 5.-7. trinn har det vært en økning i antall årsverk i perioden.

– De nye talla viser at satsinga på spesielt flere lærere på 1.-4. trinn de siste tre åra har fungert, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Det tyder på at kommunene bruker pengene de har fått til det de skal – flere lærere til de yngste elevene.

I gjennomsnitt er gruppestørrelsen på 1.-4. trinn 15,3 – en liten nedgang fra forrige skoleår, da gruppestørrelsen var 15,8. Dette er innenfor lærernormen i det borgerlige budsjettforliket. I GSI-tallene kommer det imidlertid frem at det er store variasjoner fra skole til skole, og det bekreftes at normen vil kreve ansettelse av betydelig flere lærere i grunnskolen.

• Én av tre. 32 prosent av grunnskolene med elever på 1.-4. trinn har gruppestørrelse over 16.

• Én av ti. For skoler med elever på 5.-7. trinn er det 12 prosent som har en gruppestørrelse over 21.

• Én av seks. På skoler med elever på 8.-10. trinn er det 17 prosent som har en gruppestørrelse over 21.

En ny evaluering av en satsing på ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet, utført av SSB, Firschsenteret og Fafo, viser imidlertid at grepet ikke har hatt noen som helst innvirkning på elevenes prestasjoner.

Evalueringen omfatter et prosjekt verdt 1,5 milliarder kroner og 600 ekstra lærerstillinger til ungdomstrinnet på 166 skoler i perioden 2013-2016.

– Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene, skriver SSB-forsker og prosjektleder for evalueringen Lars J. Kirkebøen i rapporten.

Utdanningsforbundet tar delvis på seg skylden for de manglende resultatene, men står hardnakket på at lærernormen som ble presset gjennom budsjettforhandlingene av Krf er veien å gå for norsk skole.

I spørreundersøkelsen i evalueringen til SSB oppgir 35 prosent av rektorene at få lærere legger om undervisningen selv om nye stillinger tilføres og gruppestørrelsene blir mindre. Det kan tyde på at mange lærere trenger mer hjelp for å klare å tilpasse undervisningen på en måte som drar fordel av mindre grupper, skriver forskerne.

– Det er uheldig og noe vi må ta et ansvar for at det må jobbes videre med. Det er ikke økt lærertetthet i seg selv som gir resultater, men mulighetene til å bedre kunne gi tilpasset opplæring, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.