En følelse av å høre til i et fellesskap påvirker den etiske adferden vår mer enn trusler om konsekvenser

Det fastslår Natalia Karelaia, førsteamanuensis ved handelshøyskolen Insead, og Benjamin Kessler fra Insead Knowledge i et innlegg på hjemmesiden til Insead Knowledge.

Karelaia har sammen med Irina Cojuharenco og Gert Cornelissen skrevet en artikkel til Journal of Environmental Psychology der de forteller om funn som viser at folk oppfører seg både mer sosialt ansvarlig og mer i tråd med sine verdier med en gang de sitter med følelsen av å høre til i et fellesskap.

«Vi» istedenfor «jeg»

Tidligere forskning har vist at det å tenke «vi» istedenfor «jeg» fører til mer sosialt ansvarlig adferd, og at man raskere tar til seg kollektive normer og mål. Artikkelen fra Karelaia og kollegene viser at det å identifisere seg med en sosial gruppe også gir folk en følelsen av å selv ha kraft til påvirke og utrette ting. De har større tro på at det de selv foretar seg har ønsket effekt, og en klarere formening om hvordan egne valg kan ha en direkte påvirkning i en større sammenheng.

Karelaia og Kessler viser til at de sosiale verdiene som folk rapporterte inn selv var mindre troverdige for å predikere adferd enn følelsen av at de - som individer - faktisk kunne utgjøre en forskjell. De argumenterer for at dette er i tråd med ideen om verdier kan styrke støtten til en holdning eller en tilbøyelighet til å oppføre seg etisk, men at en tro på at egne handlinger kan gjøre en forskjell er det som er nødvendig for å få til endring i faktisk adferd.

Skriveeksperimentet

I et av eksperimentene sine ba Karelaia og kollegene forsøkspersonene om å beskrive en situasjon der de kjøpte en gave. Det vil si at de gjorde noe for noen andre. En annen gruppe ble bedt om å beskrive en situasjon der de kjøpte noe til seg selv. Etter øvelsen fant forskerne ut at de som hadde skrevet om en situasjon der de gjorde noe for andre, følte seg mer sosialt tilknyttet til et fellesskap enn den andre gruppen. Det var også større sannsynlighet for at de hadde tro på at de selv hadde mulighet til å skape ønskede resultater med sine egne handlinger. Det oppga også at de var mer villige til å bruke tid på frivillig arbeid enn det gruppen som hadde skrevet om seg selv var.

Fagfolkenes funn kan brukes når man vil dytte folks adferd i en mer etisk retning, men forskerne mener at problemet er at kommunikasjonskampanjer for mer etisk adferd som regel handler mer om mulige konsekvenser enn om fellesskapsfølelsen.

Det man imidlertid bør ha i bakhodet, ifølge forskerne, er at følelsen av å høre til i et fellesskap ofte er en forutsetning for etisk adferd. Eksempelvis har forsøk vist at hvis hoteller informerer gjestene om at de fleste kvinner og menn som bor hos dem bruker håndklær flere ganger før de vaskes, har større effekt ennå vise til miljøstatistikker.