En følelse av desperasjon…

Olaf Thommessen er leder i SMB Norge.

SYNSPUNKT. Dette var en ferie jeg hadde drømt om og gledet meg til i mange år, og jeg må innrømme at en liten del av meg egentlig hadde lyst til å bli værende der da hele verden plutselig bestemte seg for å stenge ned.

Det føles ganske uvirkelig nå. For bare noen måneder siden kunne man bevege seg fritt. Man kunne fly til andre siden av jordkloden, treffe de menneskene man ville, spise på en strandcafe og bo på hotell.

Nå er det så vidt man får dra på overnattingstur til sitt eget sommersted.

Ring 3

Det er fristende å synes litt synd på seg selv nå. Klage over at drømmeferien ble avbrutt etter noen dager. At påsken måtte tilbringes innenfor «Ring 3», og at planene for sommeren ser ut til å gå i tusen knas.

Men så snakker jeg med noen av de rundt 5000 medlemsbedriftene vi har i SMB Norge. Da forsvinner brått behovet for å klage over mine egne små utfordringer.

Jeg har lært vanvittig mye de siste seks ukene. Ikke minst har jeg lært mye om menneskers evne til å kjempe for de tingene som virkelig betyr noe.

Bedriftseiere over hele landet har opplevd at selve livsverket, alt de har jobbet for i en mannsalder, er i ferd med å gå tapt. Det gjør noe med deg.

Den følelsen av desperasjon som norsk næringsliv har kjent på de siste ukene har vært en driver for hele organisasjonen vår gjennom denne krisen.

Vi MÅTTE bidra til å få på plass redningspakker for å hindre at titusenvis av svært levedyktige bedrifter gikk konkurs. Det var ikke noe annet alternativ.

Verdens beste?

Med noen mindre justeringer i ukene som kommer vil kompensasjonsordningen treffe de aller fleste bedriftene i Norge. Den er ikke perfekt, og den er ikke noens førstevalg. Men som kriseløsning mener vi den er god.

Kanskje til og med den beste krisepakken i verden akkurat nå.

Det betyr at vi allerede har begynt å rette blikket fremover. Før eller senere skal tiltakene for den akutte krisen fases ut. Permitterte skal begynne å jobbe igjen og tilstanden i norsk økonomi skal forhåpentligvis normalisere seg.

Men det vil den ikke gjøre av seg selv.

Det vil kreve en usedvanlig sterk og samkjørt dytt for å få hjulene i gang igjen.

For vår del vil det være viktig å sørge for at de minste bedriftene ikke blir etterlatt. Erfaringsmessig er dette noe man ikke skal regne som en selvfølge.

Primærstandpunkt

De akutte krisepakkene har blitt vedtatt av et så godt som samstemt storting. Kriser som dette har en tendens til å redusere behovet for å markere partipolitiske primærstandpunkt. Det er en av styrkene med det norske demokratiet.

Når de litt mer langsiktige tiltakene snart skal på plass er jeg redd for at mange partier kommer til å fravike dette prinsippet.

Jeg frykter at man vil benytte anledningen til å markere partiets og sine egne politiske standpunkt på en måte som forsinker prosessen.

På vegne av landets flere hundretusen små og mellomstore bedrifter, håper jeg vi slipper dette nå. Jeg håper vi kan bli enige om å redde alle disse bedriftene og arbeidsplassene først, og så kan vi i ro og mak markere våre primærpolitiske standpunkt foran valget neste år. Det vil alle være tjent med.

Namaste!