Én milliard til forskningsinfrastruktur

– Vi holder trykket oppe i finansieringen av forskningsinfrastruktur. Dette er avgjørende investeringer for å gi næringslivet et konkurransefortrinn og for å gjøre det mulig for forskningsmiljøene å hevde seg helt i toppen internasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Bak de aller fleste prosjektene står det flere institusjoner. – Dette er åpenbart en finansieringsordning som bidrar til samarbeid i sektoren. Det er et mål at de ulike forskningsmiljøene skal jobbe mer sammen, så det er vi veldig glade for, legger kunnskapsministeren til.

Stor betydning for prioriterte satsingsområder

De 19 infrastrukturene vil få stor betydning innenfor prioriterte områder som næringsrettet forskning, helse, fornybar energi, klima og hav.

Prosjektene omfatter alt fra infrastruktur for å kunne omsette biomasse til miljøvennlige produkter, utstyr som skal gjøre næringslivet mer energieffektivt og utvikle digitale produksjonsprosesser, tjenestebasert infrastruktur i primærhelsetjenesten, bøyer til bruk i havforskning i nordlige farvann, utskiftning av tungregningsanlegg og database for å håndtere arkeologiske utgravingsdata.

– Vi har hatt en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene. Topp moderne dataanlegg, laboratorier og utstyr er avgjørende for å bygge opp forskningskapasiteten på nasjonalt prioriterte satsingsområder. Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, men også for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Hard konkurranse om strategiske investeringer

Det er femte gang Forskningsrådet deler ut penger til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, og tildelingen gjøres en gang annethvert år.
Det var svært hard konkurranse i denne runden – 92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner.

– Mange av søknadene er større og mer ambisiøse enn i tidligere tildelingsrunder. For å kunne etablere og videreutvikle infrastrukturer innenfor en rekke prioriterte forskningsfelt vil mange av prosjektene som får tildeling få en vesentlig lavere økonomisk ramme enn den de søkte om. Søkerne vil få beskjed om økonomisk ramme for sitt prosjekt i månedskiftet juni/juli, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet.

Halve tildelingen går til industri- og næringslivsrettete infrastrukturer

Nær halvparten av prosjektene som får tildeling har industri og næringsliv som viktige brukere. Enda flere prosjekter vil være relevante for næringslivet. I et av prosjektene har akademi og industri gått sammen for å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Laboratoriet skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon.

Vil styrke næringslivets satsing på fornybar energi

Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Det ene prosjektet skal oppgradere og investere i nytt utstyr til forskning som skal gjøre industrien mer energieffektiv. Infrastrukturen rettes inn mot brede deler av norsk næringsliv, og laboratoriet skal brukes til forskning som har direkte betydning for energibruk og klimagassutslipp i næringslivet.

Et annet prosjekt investerer i utstyr for å videreutvikle det nasjonale energi- og kraftsystemet. Denne typen infrastruktur finnes ikke i Norge, og bare et fåtall steder internasjonalt, og er viktig for å sikre at fornybar energi og nye bruksmønstre integreres i kraftsystemet, uten at det går ut over leveringssikkerheten.

Forskningsrådet investerer også i oppgradering av Norwegian Biorefinery Laboratory. Denne infrastrukturen for bioraffinering bidrar til å utvikle bærekraftige prosesser for å omsette norsk biomasse til ny miljøvennlig bioenergi i tillegg til biokjemikalier og biomaterialer.

Data og modeller til ledende klima- og havforskning

Norge går med i en internasjonal dugnad for å få kunnskap som gjør at man kan utnytte havets ressurser på en bærekraftig måte.

Ved å måle parametere i ulike vannsjikt kan man forstå effekter av klimaendringer i havet og i atmosfæren, og endringer i utbredelse av is i Arktis. Ett stort antall såkalte ARGO-bøyer skal utplasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet.

Norge mottok nylig en UNESCO-pris for sin innsats for å bygge forskningskapasitet innenfor havforskning, og bøyene vil gi data som Norges internasjonalt ledende hav- og miljøforskningsmiljøer vil ha stor nytte av. Norge har også en ledende posisjon innenfor klimamodellering, og jordsystemmodellen NorESM skal oppgraderes. Slik kan de utvikle en brukervennlig klimamodell, som skal brukes både i klimaforskningen og i forvaltningen.

Løft for primærhelsetjeneste og medisin

Det er et stort behov for å gjøre primærhelsetjenesten mer kunnskapsbasert. The Norwegian Primary Care Research Network er en ny infrastruktur som skal gjøre det enklere for forskningsmiljøer å rekruttere flere pasienter fra primærhelsetjenesten til kliniske studier. Infrastrukturen vil også gjøre det mulig å bruke data fra primærhelsetjenesten til forskning, sykdomsovervåking og kvalitetsforbedringer.

Norwegian Mulecular Imagining Infrastructure skal oppgradere sitt utstyr for å kunne benytte bildedannende teknologier i dyremodeller. Infrastrukturen har tre noder, spesialisert på områdene kreft, hjertekar og nevrovitenskap, og skal brukes til forskning for å forstå sykdomsmekanismer og utvikle nye behandlingsmetoder.

Den bredeste og mest brukte infrastrukturen innenfor biologi, helse og medisin – Elixir – skal også oppraderes. Elixir inneholder store mengder biologiske og medisinske data som nå vil bli mer tilgjengelige og som vil kunne kobles på nye måter. Dette vil ha stor betydning blant annet for forskning innenfor persontilpasset medisin.

Infrastrukturen Access kobler livsløpsdata fra to store studier om livsløp, aldring, generasjon og kjønn, som inngår i FNs forskningsprogram om generasjoner og likestilling. Med oppgraderingen vil databasen kobles til registerdata fra perioden 2002 til 2022. Databasen skal bli mer tilgjengelig for brukere innenfor helse- og omsorgsforvaltningen, næringsliv og forskere.

Infrastrukturer for å håndtere store datamengder

Fire nasjonale tungregningsanlegg, datalagringsanlegg og anlegg for lagring av sensitive data skiftes ut med nye anlegg for å sikre fremtidige behov for kapasitet og regneressurser.

Elektronisk infrastruktur har betydning for mange fagområder og er spesielt viktig for forskning som krever omfattende beregninger eller genererer store mengder data. Her har Norge mange sterke forskningsmiljøer.

Et annet prosjekt gjelder såkalt "High Perfomance Computing", eller exaskala-maskiner, som skal kunne utføre minimum en milliard milliard beregninger i sekundet. Dette er neste generasjon tungregningsmaskiner, som vil være nødvendig for å håndtere den enorme mengden av stadig mer komplekse forskningsdata i fremtiden.

En oversikt over prosjekter som har blitt invitert til forhandlinger med Forskningsrådet finner du her.