– En pårørendestrategi er ikke løsningen

Rundt 800.000 personer i Norge er til enhver tid i en pågående pårørendesituasjon, anslår Pårørendealliansen. Undersøkelser gjennomført blant pårørende i 2017 og 2016, viser at dette er krevende arbeid.

Mange av de spurte jobber redusert tid for å takle de ubetalte omsorgsoppgavene, mens andre har fått økt sykefravær selv.

Kjersti Toppe, Senterpartipolitiker og medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, vil utvikle god pårørendepolitikk, men mener det bør gjøres på en annen måte enn gjennom en strategi.

– En strategi er ikke forankret i Stortinget, så da blir hele opposisjonen utelatt i arbeidet med hva den norske pårørendepolitikken skal bestå av. Det syns jeg er dumt, sier hun til Velferd.

Følger ingen penger med

Ifølge Toppe er temaet pårørende så viktig at det kvalifiserer til en stortingsmelding.

– En strategi vil heller aldri binde Stortinget når det gjelder for eksempel økonomiske prioriteringer, det følger jo ingen penger med en strategi. Pengene kommer over budsjett, understreker Sp-politikeren.

I 2011 kom den offentlige utredningen (NOU-en) «Når sant skal sies om pårørendeomsorg», men siden det har lite skjedd.

Toppe frykter derfor at en pårørendestrategi blir for lite forpliktende.

– Faren er at den ender opp som en liste med gode tiltak, men det er jo en liste som allerede finnes i dag. Det vi trenger er overordnet styring og økte ressurser, sier Toppe.

• Les også: Kvinnelige pårørende får mindre støtte enn menn

Viser handlekraft

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Bramo fra Fremskrittspartiet, er ikke enig med Toppe. Bramo mener på sin side en pårørendestrategi viser handlekraft.

– Denne regjeringen er den første som setter pårørende eksplisitt på dagsorden, og nå går vi også til handling. En strategi går raskere, og vi tror det er mulig å samles politisk om dette uten en stortingsmelding, sier Bramo til Velferd.

I arbeidet fremover understreker statssekretæren viktigheten av å inkludere grasrota, altså de pårørende selv, fordi de vet hvor «skoen trykker», som hun sier.

Når strategien skal være klar, har Bramo derimot ikke svar på.

– I Granavolden-plattformen har vi sagt at vi skal utforme en pårørendestrategi, og siste frist er dermed 2021. Dette er arbeid vi gleder oss til å ta fatt på, understreker hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Pårørendealliansen med ny undersøkelse

Den siste Pårørendeundersøkelsen er fra 2017. Nå skal Pårørendealliansen i gang med en ny undersøkelse, med mål om å få tall på kommunenivå.

Daglig leder Anita Vatland sier det er et stort behov for mer tallmateriale.

– Det er ingen andre enn oss som har tatt overordnet tak i dette siden NOU-en i 2011. Skal vi konfrontere politikerne med den krevende situasjonen mange pårørende befinner seg i, må vi ha tall, sier hun til Velferd.

Pårørendealliansen ønsker å se om det er mulig å modernisere noen av ordningene som allerede finnes i dag - som omsorgslønn og pleiepenger.

Et forslag kunne ifølge Vatland være å koble de to ordningene sammen.

– Da ville vi ha løftet ordningen opp på et rapporteringsnivå, og på den måten plutselig sett hvor mange årsverk det egentlig er snakk om, sier hun.

«Den usynlige omsorgen»

Ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå yter pårørende rundt 110.000 årsverk i uformell omsorg årlig. Tilvarende tall for kommunene med egne ansatte er 137.000 årsverk.

Vatland mener det beviser behovet for mer kartlegging.

– Pårørende har ingen fagforening, og når ikke myndighetene skaffer tall så må vi gjøre det selv. Håpet er at politikerne ser at dette er noe de bør grave mer i, sier Vatland.

Den nye undersøkelsen gjennomføres nå i vår, med mål om at resultatene blir klare i juni.

• Les også: Omsorgsoppgavene går på helsa løs