Samfunn
En plan bak galskapen
Filippinenes president Rodrigo Dutertes kontroversielle utspill er kanskje ikke så ravende gale som de høres ut.
– De er sønner av horer.
Han har sagt det om president Obama, og denne uken gjentok han det om EU-landene. Filippinenes president Rodriogo Dutertes vulgære utspill vekker i det minste oppmerksomhet.
Men det kan også tenkes det er en form for plan bak galskapen.
– Duterte forsøker å frariste seg stormaktene. Han vil ha non-aligment.
Det sier Seniorforsker Marc Lanteigne ved NUPI er ekspert på kinesisk og komparativ nordøst-asiatisk politikk.
Han tror det er viktig å forsøke å forstå interne forhold i Filippinene i en analyse av situasjonen. Han ser Dutertes utspill som en del av en ny retning for Filippinene, men ikke nødvendigvis mot Kina. Alenegang er det endelige målet, tror han.
– Duterte kommer ikke fra hovedstaden Manila. Støttespillerne hans har meninger som ligger ganske langt unna det elitene står for. Samtidig fungerer retorikken hans godt for denne gruppen, sier Lateigne.
Ingen tilknytning
Non-alignment Movement er en organisasjon stiftet av blant andre den indiske president Nehru på 60-tallet i kjølvannet av kolonotiden, og organisasjonen har medlemsland spredt over hele verden. Felles for alle medlemmene er at de ikke ønsker å knytte seg for tett til en stormakt.
I det siste har Non-alignment Movement dukket opp i flere Fillippinske medier. Ikke alle har omtalt organisasjonen som viktig, men de fleste peker på at non-alignment i verden uten dominerende stormakter kan være til landets interesse.
Som det het i lederartikkelen i den nest største næringslivsavisen Business Mirror i september: "For et land som Fillippinene kan non-aligment i en multipolar verden bety å høste fordelene som alle kan tilby, ikke bare de vi kan få av Kina eller USA.
Foto Rodriogo Duterte under et forum for handel mellom Filippinene og Kina. (Bilde: NTB Scanpix)
Slutt for dreining mot øst?
Rodriogo Duterte under et forum for handel mellom Filippinene og Kina. (Bilde: NTB Scanpix)
2011 har blitt stående som det offisielle startåret for den amerikanske dreiningen mot øst i utenrikspolitikken. President Obamas ”Pivot to Asia” skulle innebære en nedtrapping i amerikansk tilstedeværelse i Europa, og en opptrapping i områdene rundt det Indiske hav og i Sør-Kina havet.
Ved å demme opp for Kinas ønske om å bli en regional stormakt med kontroll over de viktigste handelsrutene og byene, skulle USAs glansdager som verdens eneste virkelige globale stormakt om ikke sikres, så i hvert fall forlenges.
Men sist ukes uttalelse fra Duterte, har gitt Asia-dreierne kaffen i vrangstrupen. Under ett arrangement i Den store folkesalen i Beijing foran kinesiske myndigheter, kunngjorde han sitt lands seperasjon fra USA.
– USA har nå tapt. Og kanskje jeg tar en tur til Putin og sier at det er tre av oss mot verden nå; Kina, Filippinene og Russland. Det er den eneste veien videre, sa Duterte.
Filippinene har lenge vært en av USAs nærmeste alliansepartnere i Øst-Asia, og landet ligger strategisk godt plassert til å utøve innflytelse på mange av de viktige handelsrutene. I 2014 signerte de to landene en forsvarsavtale. Et diplomatisk brudd med USA nå vil få vidtrekkende konsekvenser.
Reaksjonene hos amerikanske utenrikseksperter lot ikke vente på seg. Utenrikskommentator hos Bloomberg, Eli Lake, var raskt ute med å påpeke at Obamas pivot nå hadde fått dødsstøtet.
Selv om man etter hvert er blitt vant til at Duterte kommer med kontroversielle utspill, og selv om ordene fortsatt ikke er fulgt opp med konkret handling, mener Lake Duterte representerer begynnelsen på slutten for USAs dominans i regionen.
Kina-ekspert professor Patrick Chovanec som tidligere var ved Tsinghua universitet i Beijing, kommenterte på Twitter at det mest oppsiktsvekkende med Dutertes uttalelser ikke var at de var lite diskret, men at de ble mottatt i offentlighet foran svært høytstående kinesiske myndighetspersoner.
Men Lanteigne i NUPI tror fortsatt USA mener alvor med sitt engasjement i Asia.
–Dreingnen er ikke død. Forsvarsavtalen mellom USA og Filippinene gjelder fortsatt, og det foregår ikke samtaler om å skrote den. Faktum er at Filippinene fortsatt er svært avhengig av USA på en rekke områder, sier han til Dagens Perspektiv.
Nedkjøling
Filippinene og Kina har lenge kranglet om hvem som eier flere av øyene i Malacca-stredet med tilhørende 200 nautiske mil territorialfarvann, blant annet Spratley Islands og området Scarborough Shoal.
I et NUPI-notat fra september peker Lanteigne på behovet for en nedkjølingsperiode mellom aktørene for å roe gemyttene i Sør-Kina-havet.
Og selv om Duterte nå gjør sitt ytterste for destabilisere meningsutvekslingen, er det også nettopp det som har skjedd, tror Lanteigne.
– Det er blitt roligere. Kinesiske statsmedier har endret sin holdning ganske markant i det siste. Mens de før manet til kamp om øygruppene, er de ganske fornøyde med situasjonen nå. Samtidig er de raske til å peke på at det er USA som er den største kilden til konflikt i området, sier han.
Når Clinton tar over
Spenningen fremover er knyttet til hva som skjer med Asia-dreiningen når USAs har valgt sin neste president. For tiden ligger demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton an til å vinne.
– Clinton var en av hovedarkitektene bak ”Pivot-to-Asia”-strategien. Det vil overraske om hun velger en helt ny kurs i Asia, sier Lanteigne.
Han tror Clinton om noe vil føre en mer konfronterende politikk i regionen, med enda tyngre vekt på at internasjonale farvann i området skal forbli internasjonale – og ikke kinesiske, slik utviklingen i konfliktene rundt en øygruppene i Sør-Kina-havet peker i retning av.
– Det blir spennende hva Clinton eventuelt velger å gjøre, men jeg tror hun vil eskalere aktivitetene regionen, sier Lanteigne.