– En politisk vurdering som ikke skal høre hjemme i en domstol

Klimasøksmålet skal behandles i Høyesterett. Det har fått flere til å peke på de problematiske sidene ved at domstolene får politisk betente saker til vurdering.

Morten Kinander er instituttleder for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han er blant dem som ikke vil ha

• I DYBDEN | Hett klima i Høyesterett

– Det har alltid vært politiske vurderinger i jussen. Men innimellom ser man tendenser til at bestemte politiske oppfatninger får gjennomslag i juridisk sammenheng uten at det har vært meningen da reglene ble laget, sier Morten Kinander .

Kinander peker på at den store rettsliggjøringsdebatten i kjølvannet av maktutredningen i 2003 dreide seg om en eksplosjon i antallet rettsregler som følge av EØS-avtalen.

– Det bidro til å flytte interessekampene og flere betente spørsmål inn i domstolene, sier han. – Dette var langt på vei en naturlig konsekvens, gitt EØS-avtalens struktur og funksjon.

Men etter 2014 har vi hatt en annen form for rettsliggjøring, slik han ser det. Det året ble Grunnloven reformert og flere menneskerettigheter ble tatt inn i loven.

Kinander viser til forarbeidene når han argumenterer for at det aldri var meningen at disse bestemmelsene skulle brukes til noe.

– Et samlet Storting mente naivt at det ikke ville få stor rettslig betydning. Men nå står de der, selv om det aldri var meningen at de skulle bli anvendt i slike konkrete politiske spørsmål, sier han. – Og det ser ut til at disse bestemmelsene blir fylt med et eget meningsinnhold som har en tendens til å være akkurat det samme som trekkes ut av dem, noe som klimasøksmålet er et eksempel på. Korte og knappe grunnlovsformuleringer er et ypperlig redskap for aktivister, siden disse da må fortolkes i mye større grad, enn detaljerte EØS-bestemmelser.

I forkant av innføringen var det lite debatt om endringene.

– Ingen orket å sette seg inn i det, sier han.

Nå ser Kinander pessimistisk på utviklingen.

– Noen mener at deres spørsmål er så viktig at det må høre inn under grunnloven. Da kan man benytte seg av domstolens prøvingsrett og parkere forvaltningsvedtak, sier han. – Resultatet er grunnlovsaktivisme og en kortsluttet demokratisk debatt.

Han skisserer med klimasøksmålet som eksempel. For selv om det ikke er omstridt at vi har klimaendringer, så er det omstridt hva det betyr. Og det er omstridt hva slags virkemidler som skal settes inn og hva kostnadene ved disse er.

– Dette er komplekse økonomiske og naturvitenskapelige spørsmål, som jurister er veldig dårlig egnet ti å ta stilling til. Dette er ikke debatter som hører hjemme i domstolene.

Han mener en viktig forskjell fra politiske rettigheter som grunnloven har mange av, er at disse rettighetene har større kostnader.

– Vi snakker om potensielt enorme prislapper. Og de er det noen som må betale, sier han.

En mulig konsekvens av en rettslig klimaaktivisme er at staten må stanse oljeleting i Barentshavet. Og i forlengelsen kan man også se for seg stans i norsk oljeproduksjon som følge av rettslige avgjørelser basert på Grunnloven.

– Hvis staten skal slutte å utvinne olje, vil det raskt bety slutten for velferdsstaten slik vi kjenner den. Det er en politisk vurdering som ikke skal høre hjemme i en domstol, sier Kinander.