Samfunn
En underholdende kunnskapskur mot sykdomsangst
Eystein Hellstrøm Hoddevik begynte å skrive boka «Virus på reisefot» allerede i 2009 da vaksinen brukt under svineinfluensapandemien ble koblet til utvikling av den sjeldne hjernesykdommen narkolepsi.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Selve utgangspunktet for boken er min formidlingslyst og fascinasjon for medisinsk viten, som også er grunnen til at jeg jobber som lektor med universitet i Oslo.
– Jeg begynte å skrive manuset i 2009, da vaksinen brukt under svineinfluensapandemien ble koblet til utvikling av den sjeldne hjernesykdommen narkolepsi. Jeg hadde akkurat begynt som stipendiat ved Universitet i Oslo, og jobbet med hjerneforskning. Det er mye vi ikke vet om hjernesykdommer, og narkolepsi er intet unntak. Derfor fattet jeg stor interesse for koblingen som ble gjort mellom vaksine og sykdommen.
– Totalt 151 nordmenn fikk innvilget erstatning via NPE (norsk pasientskadeerstatning), men hele 800 personer sendte inn søknad. En offentlig rapport som tar for seg disse omstendighetene foreligger ennå ikke. Kontrasten til måten vi håndterer andre uheldige hendelser på er stor, f.eks. ble forliset av fregatten Helge Ingstad dekket fra alle tenkbare vinkler. Å forstå hvorfor en fregatt forliser er viktig, men etter mitt skjønn er det enda viktigere å avdekke hvordan minst 151 mennesker kunne få livene sine ødelagt grunnet uventede bivirkninger av en vaksine de ble sterkt oppfordret til å ta. Dette eksempelet med bivirkninger er med i boken - som endte opp med å ta for seg totalt tolv sykdomsfremkallende virus, inklusive svineinfluensaviruset H1N1.
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– Bokens hovedtema er virus, sykdommene de forårsaker, og de ulike strategier vi har for å hanskes med dem. I et forsøk på å gi leseren et bredere perspektiv om virus har jeg tatt med eksempler på hva vi mennesker har lært av å studere våre usynlige, fordekte fiender.
– Det går ikke an å ta for seg alle sykdomsfremkallende virus og jeg har derfor begrenset meg til å skrive om noen «vanlige», noen «utspekulerte» og noen «ekstremt farlige». I praksis er boken en reise gjennom vitenskapelig utvikling fra 1700- tallet til dags dato, supplert med anekdoter, humor og selvironi for å gjøre materialet tilgjengelig for leseren.
Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?
– Moderne medisin bruker molekylære teknikker, men framfor alt er faget erfaringsbasert. Dermed blir all medisinsk historie relevant, også i dag. For å kunne gi leseren et bedre innblikk i hva virus er tar hvert kapittel for seg ulike aspekter ved virus, så som smittemåte, piggproteiner, luftsmitte, mutasjoner og mer.
– Det er for tidlig å skrive bok om en pandemi som fremdeles pågår, men ved å la kapittelet om covid-19 komme til sist vil leseren nyte godt av sammenligner mellom koronaviruset og andre virus. Min konklusjon er at vi mennesker er drevne på å stagge reiselystne, sykdomsfremkallende virus - og blir stadig flinkere!
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Den største utfordringen var av pedagogisk art. Virus er usynlige, og det å gjøre et såpass abstrakt tema konkret er ikke lett.
– I tillegg er medisinsk litteratur lite tilgjengelig for allmenheten ved å være teppebombet av forkortelser, vanskelige ord og vendinger. I boken har jeg forsøkt å forklare fagspråket og bruke forståelige, konkrete eksempler. Som f.eks. hvorfor «vaksiner» - av latin vacca, som betyr ku - heter som det gjør.
– Hvis man skal forstå hva et virus er må man også først forstå hvordan en celle fungerer, og særskilt hvordan produksjonen av nye proteiner foregår. Side for side i boken gir jeg leseren innsikt i de biologiske prosesser han eller hun må ha kjennskap til for å forstå virus bedre. Det var utfordrende å avgrense temaet - som tross alt er omfattende. Boken forblir en introduksjon til virusviten og er ikke ment å erstatte «læreboka».
Hva vil du oppnå med boken?
– Mitt håp er at boken kan fungere som en underholdende kunnskapskur mot sykdomsangst - og jeg tror det er mange som under covid-19 pandemien har opparbeidet seg mange bekymringer relatert til virus.
– Jeg ønsker å vise leseren noe av det vi mennesker har lært av å studere virus, for den listen er imponerende lang og innbefatter f.eks. pustemaskiner. Boken er således skrevet med et positivt fortegn, til tross for alle sykdommer den også omhandler.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å skrive en underholdende bok. Årsaken er en oppriktig tro på at det er lettere å huske det man forstår og synes er spennende. Så langt det lar seg gjøre har jeg derfor tatt med historiske anekdoter, humoristiske skråblikk og på selvironisk vis skildret mine egne, selvopplevde møter med ulike virus.
– Jeg håper leseren vil sitte igjen med en bedret forståelse av hva et virus er, hvordan virus lager sykdom i oss - men jeg håper også at boken er egnet for jevnlig å få frem et smil. Framfor alt håper jeg den virusviten boken inneholder kan gi leseren bedre forutsetninger for å unngå sykdommer og trygghet i møte med våre usynlige fiender.
Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?
– Etter å ha skrevet en stil på ungdomsskolen fortalte norsklæreren min meg i tydelige ordelag at jeg måtte skrive bok. Jeg var 15 år. Oppfordring gikk upåaktet hen.
– Mange mener at lærere innehar de viktigste stillingene i hele samfunnet. Jeg er enig. Én enkelt setning med bare noen få ord kan være til enorm inspirasjon. Det var blandingen av formidlingslyst, nysgjerrighet og nevnte oppfordring som gjorde at jeg tok pennen fatt.
Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?
– Jeg skulle ønske meg at vaksinemotstandere leste den. Jeg tror boken vil gi svar på mange av de spørsmål de måtte ha, og gi dem et bedre beslutningsgrunnlag når det gjelder vaksinasjon.
– Covid-19 pandemien har vært - og er - en prøvelse i solidaritet, der vi må ta hensyn til hverandre. Vi har satt verdensrekord i hvor raskt vi har forsket frem, produsert og testet ut vaksinene som nå beskytter mot sykdommen covid-19. Å ta vaksinen er også del av den samme solidaritetsdugnaden vi er avhengig av - jorda rundt - for å få bukt med koronaviruset SARS-CoV-2.
– Mitt råd til de som er skeptisk innstilt til vaksinen er å ta kontakt med kyndig helsepersonell som kan gi svar på de spørsmål den enkelte måtte ha. Det finnes ingen dårlige spørsmål og det er aldri feil å spørre noen til råds.
Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?
– Ole-Martin Ihles «Da He-Man kom til Norge». For de av oss som vokste opp på 80-tallet gir boken minner fra barndommen ny glød, særskilt takket være humoristiske skråblikk og innsikt i datidens ånd som imponerer. Sjelden har en bok fått meg til å smile så mye.
Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?
– Jules Verne. Ingen over, og ingen ved siden. Verne skrev om framtid, nåtid, science fiction og vitenskap i samme ånd - med en unik fortellerevne og smittende eventyrlyst.
Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?
– At kunnskap er en god kur mot frykt og angst, og at menneskeheten har en imponerende omstillingsevne. Med tilstrekkelig tilgang til ressurser, tro og vilje er det lite vi ikke lykkes med.