Samfunn
Equinor-sjefer i Houston sikret seg millionbonuser
Ved å lage et system som ga millionbonuser til seg selv, sprengte de daværende Statoil-sjefene lønnsbudsjettet. – Ikke første gang toppledere skrur opp hverandres lønninger, sier førsteamanuensis ved NHH.
I 2013 gikk alarmen i daværende Statoil. Lønnskostnadene som året før var anslått å øke med rundt 12 millioner dollar i året, var plutselig økt med mellom 18 og 19 millioner dollar.
La man til bonusene til toppledelsen i Houston, var økningen på 21 millioner dollar, skriver Dagens Næringsliv.
Rapporten fra internrevisjonen som fikk ansvaret for å undersøke hva som hadde skjedd, avdekket alvorlige mangler og brudd på belønningspolitikken i selskapet, skriver avisen.
- Les også: Equinor som skandaleprodusent
Laget et eget system
Systemet i Houston var ordnet slik at lederne ga sine ansatte karakter for den jobben de gjorde, og at denne karakteren igjen la premisset for lønnsøkninger. Ved høy karakter ville bonusene dobles.
I rapporten, som Dagens Næringsliv har fått tilgang til, gjennomgås hele dette lønnssystemet i detalj.
Et av funnene, er at det bare var mellom tre og fire prosent av de ansatte som ikke oppnådde god nok karakter til å få utbetalt bonus. I tillegg var snittet av bonuser blant ledere på 140 prosent av måltallet – dette måltallet lå for flertallet på rundt grunnlønnen.
Lederne innenfor spesialistområde økte snittlønnen sin betraktelig fra 2011 til 2012: Fra 356.000 dollar til 524.000 dollar.
- Les også: Equinor - tung skute å vende
– Ikke uvanlig
Ifølge førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Iver Bragelien, er det ikke første gang toppledere i amerikanske selskaper skrur opp hverandres lønninger.
– På 1990-tallet fikk topplederne i de 500 største amerikanske industribedriftene tredoblet lønnen sin, og det viste seg at dette i stor grad skyltes aksjeopsjoner. De brukte en ny ordning til å øke det generelle lønnsnivået, og det er det samme som har skjedd her, sier Bragelien til Dagens Perspektiv.
Han er klar på at denne måten å gjøre det på undergraver hele poenget med bonusordningen.
– Et viktig argument for en slik ordning er at det gir mindre risiko ved ansettelser, ved at du ikke trenger å gi høye lønn med mindre den du ansetter gjør en skikkelig jobb, sier Bragelien.
Manipulerte lønnsnivået
Forklaringen på den kraftige lønnsøkningen mellom 2011 og 2012 var original, viser rapporten.
I 2011 ble et globalt konsulentselskap leid inn for å sammenligne lønnsnivået i daværende Statoil med markedet ellers.
Konsulentene tok derimot kun utgangspunkt i lønnen til 60 prosent av de ansatte. Mange av dem som ble utelatt hadde svært høye lønninger.
Dermed konkluderte konsulentselskapet med at lønnen i Statoil var lav, og måtte økes.
– Dette er jo veldig kritikkverdig, uansett om det var Equinor selv eller konsultenselskapet som var ansvarlig for at mange med høye lønninger ikke var med i beregningene, sier Bragelien.
Førsteamanuensisen er samtidig kritisk til bruken av slike konsulentselskaper.
– Nettopp fordi det er så lett å misbruke statistikk. Det er ikke alltid at statistikken er basert på et godt grunnlag, og den blir dermed upålitelig – som vi ser her, sier han.
Har tatt grep
Etter at internrevisjonen avdekket brudd på lønnssystemet i Equinor har selskapet tatt grep, forteller pressetalsmann Bård Glad Pedersen til Dagens Næringsliv.
Det er blant annet innført lønnsfrys over flere år for ansatte med for høy lønn, i tillegg til at bonusordningene i hele Equinor er redusert.
Bragelien påpeker at slikt arbeid tar tid, fordi det ikke er lett å justere ned lønnen til enkeltpersoner.
– Grepene Equinor har tatt så langt virker rimelige, sier han.
Førsteamanuensisen mener samtidig at Equinor også fremover må beholde bonusordningene, fordi det er en forventing om det i bransjen.
– Det kan bli svært kostbart og vanskelig å tiltrekke seg kvalifiserte folk uten en slik ordning, fordi du da må tilby en høyere fastlønn med den risikoen som følger med det, sier han.
Nylige artikler
Fredsprisvinneren vant folkets hjerter – tross alt
Ny vurdering av pendlerfradrag kan gi penger tilbake
Dette er Høyre-trioens distriktsalibi: Odelsgutt fra bøgda
Slik skal Norge gjøre seg mer attraktivt
Chile kan få sin mest høyreorienterte president siden Pinochet
Mest leste artikler
Økende arbeidsledighet blant unge: Er arbeidslivet tilpasset Gen Z?
Slakter eget slagord
Historisk vedtak: FN-konvensjon for funksjonshemmede innlemmes i norsk lov
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Frank Gran om omkamper i kunnskapsorganisasjoner: Forståelse og ledelse