Er tilgjengelighet det samme som arbeidstid?

NAV regnet ut at «Linda» hadde jobbet 2046 timer i en periode hun hadde oppgitt å ha jobbet 120 timer, fordi hun hadde reklamert med å være tilgjengelig på nett åtte timer per dag, samt tre timer hver kveld på telefon.

«Linda» fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad som ble omgjort til arbeidsavklaringspenger. Hun tok kontakt med NAV, og det ble da oppdaget at hun hadde arbeidet uten å føre timer på meldekortet.

Ytelsen ble stanset, og det ble fattet vedtak om tilbakekreving av 424 396 kr.

NAV regnet alle timer «Linda» var tilgjengelig som arbeidstid

«Linda» hadde anledning til å jobbe inntil 16 timer per 14 dagers periode uten at det ville skje noen reduksjon av tidsbegrenset uførepensjon, men etter omgjøring til arbeidsavklaringspenger skulle ytelsen reduseres time for time som hun jobbet.

Spørsmålet var hvor mye Linda hadde jobbet, og om hun hadde meldt fra om det på korrekt vis.

«Linda» mente hun hadde fylt ut slik hun hadde fått informasjon fra NAV om at hun skulle. Uansett mente hun at hun ikke kunne anses å ha jobbet all den tid hun via internett og blogg hadde oppgitt at hun kunne kontaktes, når hun i realiteten hadde jobbet veldig lite.

Hun mente at hun skulle ha reduksjon i ytelsen i forhold til når hun hadde vært pålogget, samt når hun hadde deltatt på alternativmesser.

NAV viste til at både lønnede og ulønnende timer er relevant ved vurdering av hvor mye hun hadde jobbet, og mente at alle timer hun hadde vært tilgjengelig skulle vært ført på meldekortet og ført til reduksjon eller bortfall av arbeidsavklaringspengene.

Reklame om tilgjengelig er ikke nødvendigvis likt med arbeidstid

Linda klaget til NAV Klageinstans som opprettholdt vedtaket. Dette vedtaket anket Linda inn for Trygderetten. Trygderetten uttalte: «Nå er det slik at arbeidsavklaringspenger ikke er en kompensasjon for bortfall av inntekter, men for bortfall av arbeidsevne.

Retten synes likevel ikke NAV har sannsynliggjort at Linda har en arbeidsevne på minst 50 prosent, og slik retten ser det må Lindas arbeidsevne fortsatt anses nedsatt med minst halvparten i den aktuelle perioden.»

NAVs vedtak stod ikke i samsvar med opplysninger om helsetilstand

Trygderetten viste til at Linda var innvilget 100 prosent uførepensjon, og at det ikke stod i samsvar med NAVs vurdering om at Linda hadde arbeidet mer enn 80 prosent fram til måneden før hun fikk innvilget full varig uførestønad.

Basert på denne vurderingen, ble ikke reklame om at hun stort sett var tilgjengelig fra kl. 10.00 – 18.00 og at man kunne ringe henne mellom kl. 21.00 og kl. 24.00 ansett som arbeidstid «i dette tilfellet».

Vedtaket ble opphevet og sendt tilbake til NAV Klageinstans til ny behandling.

Min kommentar:

NAV mente at alle timer «Linda» oppga at hun var tilgjengelig, skulle regnes som arbeidstid. Dette selv om hun ikke ble kontaktet av kunder, og selv om hun verken jobbet eller tjente penger.

Trygderetten var ikke enig i denne tolkningen av folketrygdloven § 11-18 slik den gjaldt da Linda mottok ytelsen, men er noe forbeholden når de skriver «i dette tilfellet».

NAV vurderte ikke om det var realistisk at hun kunne jobbe så mye med de helseplagene hun hadde. Det veide nok tungt i Trygderettens vurdering. Hun fikk i etterkant innvilget full varig uføretrygd.

NAV skulle derfor ha vurdert konkret om det var realistisk at Linda var mer enn 50 prosent ervervsfør, og ikke utelukkende legge vekt på oppgitt tilgjengelighet når hun verken hadde hatt særlig med inntekter og heller ikke har vært pålogget internett og derfor ikke hadde jobbet i slikt omfang NAV la til grunn. Det bør være positivt at hun prøvde å skaffe inntekt.
Av Siri Øvstebø, advokat (www.advocacy.no)