Et friskere Norge

SYNSPUNKT: Jeg er stolt av å være leder i en organisasjon som igjen har blåst liv i en viktig debatt om sykelønnsordningen. Det er et paradoks at Norge både er verdens beste land å bo i, samtidig som vi har verdens høyeste sykefravær. Nå har også flere enn Virke kommet på banen. Ungdomspolitikere og aviskommentatorer, og nå senest Civita har tatt til orde for at vi trenger en grundig debatt om sykelønn. Jeg mener vi må endre sykelønnsordningen, og det er på tide at også norske ledere forteller om sine erfaringer.

Sykefraværet i Norge koster ikke «bare» svimlende 42,6 milliarder kroner i offentlige utgifter. Arbeidsgiverne har også store kostnader. 32 millioner dagsverk går tapt hvert år i sykefravær. Vi mister 14,8 dagsverk per person, mens det tilsvarende tallet er 11,9 for Sverige og 8,5 i Danmark. Basert på antall dagsverk som går tapt i arbeidsgiverperioden og gjennomsnittslønnen i Norge, kan vi anslå at sykefravær koster arbeidsgivere i Norge omlag 27 milliarder kroner i året kun i lønnskostnader.

Jeg vet at arbeidsgiverne er stolte av å bidra til velferdsstaten, og at de ønsker at ansatte har et sikkerhetsnett når sykdom rammer. Men vi kan ikke fortsette som før, det bidrar verken til trygge jobber eller et bærekraftig velferdssamfunn.

Flere må i jobb

Jeg er redd for at dagens sykelønnsordning bidrar til sykeliggjøring. Regjeringen har nedsatt et sysselsettingsutvalg som skal foreslå tiltak for å få flere i jobb. Virke er glad for at sykelønnsordningen er en del av mandatet til sysselsettingsutvalget, og vi gleder oss til å høre utvalgets refleksjoner på nyåret. Her er tre områder hvor vi bør se på nye virkemidler.

1. Utbetalingene til den syke må vurderes redusert, men de sykeste må skjermes.

Virke mener vi må vurdere å redusere dekningsgraden til den sykmeldte.

Det er en ubehagelig samfunnsdebatt, men den er nødvendig. Forskning viser at kun en liten nedgang i sykelønnsutbetalinger i forhold til normallønn bidrar til å redusere fraværet betraktelig.

En reduksjon i utbetalingene kan skje enten ved en reduksjon i beløp (prosent) eller en reduksjon i sykeperiodens lengde. Virke konkluderer ikke på hvordan dette kan og skal løses, og vi vil lytte til rådene og utredningen som sysselsettingsvalget kommer med.

Ved å få ned utgiftene knyttet til sykefravær generelt, kan man i større grad skjerme de som trenger det mest, slik som alvorlig og kronisk syke. Vi utelukker ikke at arbeidsgiver kan finansiere noe mer av langtidsfraværet, men det forutsetter at deres totale kostnadsbyrde ikke øker.

Virke er særlig opptatt av det lange sykefraværet. Innføring av karensdag i starten av et sykefraværsløp vil ikke ha innvirkning på det.

2. Sykmeldte må beholde tilknytningen til arbeidslivet.

Arbeid kan i seg selv være helsebringende, og terskelen kan være høy for å komme tilbake i jobb hvis du har stått helt utenfor i lang tid. Jeg vet at arbeidsgivere har et sterkt ønske om å få ned langtidsfraværet. Mer bruk av gradert sykemelding er et effektivt virkemiddel. I svært mange tilfeller av langtidsfravær kan den syke jobbe noe.

Forskning viser at graderte sykmeldinger (kombinasjon av sykepenger og arbeid) reduserer sykefraværet og reduserer risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Til tross for dette er bare én av fire sykmeldinger graderte.

Ansvaret for å få flere graderte sykmeldinger er delt mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker. Sykelønnsordningen bør belønne arbeidsgivere og arbeidstakere som lykkes.

3. Skjermingsordninger for små virksomheter må kunne vurderes.

Virke er villig til å diskutere om arbeidsgiver skal betale mer av langtidsfraværet, som ett av flere grep i en helhet. Men en slik eventuell ny finansieringsmodell kan føre til at små virksomheter med få ansatte og flere personer i lange fravær som kan bli urimelig hardt rammet. Det vil ikke skje ofte, men en virksomhet med fire ansatte kan oppleve av to rammes av kreft samtidig, for eksempel. Derfor må en slik eventuell omlegging av arbeidsgivers finansiering inkludere ordninger som kan skjerme små og mellomstore virksomheter for de største sykelønnsbyrdene. Det vil også sørge for at bedrifter fortsatt kan ansette personer som har risiko for lengre fravær.

Virke vil fortsette å presse frem en kunnskapsbasert debatt om sykelønnsordningen, og gir oss ikke før nye bedre løsninger er på bordet. Norske ledere bør også dele sine erfaringer. Klarer vi å lage en bedre sykelønnsordning, vil ikke Norge bare være verdens beste land i bo i, vi vil også få et friskere Norge.

Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Les flere av hennes synspunkt her.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---