Ett år med EU-skeptikere

Jonathan Arnott er mattelærer fra Sheffield. Sofia Sakorafa drev med friidrett i hjembyen Tikala i Hellas. Barbara Kappel er en østerrisk økonom og Edourad Ferrand fransk investeringsrådgiver. Alle sitter de i dag i EU-parlamentet sammen med 747 andre politikere. Men grunnen til at de sitter der, er svært forskjellig fra resten: På tross av svært ulikt politisk ståsted, noen er fra ytterste høyre og andre fra det mest radikale venste, er de samlet i synet på EU som den største trusselen mot hva deres egne land har oppnådd og ønsker seg mindre europeisk samling.

Det tyske magasinet Der Spiegel har sett nærmere på anti-EU parlamentarikerne som ønsker å undergrave systemet fra innsiden ved å følge dem gjennom det siste året preget av store utfordringer for det europeiske prosjektet.

Det er hovedsaklig fire euroskeptiske blokker i EU-parlamentet, med til dels kompliserte navn. Til høyre finner man Gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati med 47 medlemmer. Det er i denne fløyen man finner britiske UKIP for eksempel. Mer moderat, men fortsatt på høyresiden, er Gruppen av europeiske konservative og reformister med sine 73 medlemmer. Deretter har vi Forente europeiske venstrefløy / Nordisk grønne venstre med sine 52 seter. Det er her Syriza-politikerne har funnet seg et europeisk hjem. Til sist har vi en gruppe som tilhører høyresiden, men som faller helt utenfor de større grupperingene, de såkalte gruppeløse, franske Front National og Østerriske FPÖ.

Gjennom året beskriver Spiegel en lang rekke mer eller mindre vellykkede forsøk på å bruke faksjonens innflytelse til å stoppe EUs lederskap i deres planer. Samtidig øker politikernes forståelse for systemet de er blitt en del av.

Etter valgene i Storbritannia og Frankrike våren 2015 står EU-skeptikerne styrket igjen. Likevel har EU-systemet klart å holde motstanden i sjakk inntil videre. Da en av faksjonene slår sprekker, noe som ville medføre et inntektstap på 2 millioner euro for medlemspartiene, redder de seg inn i siste liten ved å ta enn et nytt medlem fra det polske partiet Kongressen for nytt høyre, et parti så ekstremt at Front National takket nei, kjent for sin leder Janusz Korwin-Mikke som mener at kvinner ikke bør ha stemmerett.

Skeptikerne samler seg som regel rundt mindre saker og i mindre grupper, men klarer ikke samles rundt de store sakene, skriver Spiegel som også tror parlamentet har klart å integrere motstanderne sine gjennom å pøse på med arbeidsoppgaver. For eksempel har Barbara Kappel endt opp som rapportør for komiteen for industri, forskning og energi.

Skal man tro Jonathan Arnott var prosjektet med å stoppe strømmen av nye lover som kommer fra EU-systemet nesten dømt til å mislykkes. Til magasinet sier han at Sosialdemokratene, Det europeiske folkeparti og Liberalerne tvinger gjennom sine lovforslag uavhengig av protestene.