Etter påske kommer sjokket for koronapermittertes lommebok – 8500 mindre å rutte med

Totalt er det 400.500 nordmenn som har søkt om dagpenger i år, ifølge Nav. Disse skal snart ned i inntekt.

20. mars begynte klokka å tikke for den første gruppen av koronapermitterte i Norge. Regjeringen og Stortinget har garantert full lønn oppad begrenset til 6 G, som er rett under 600.000 kroner, i 20 dager. Det betyr at allerede rett etter påske vil de med lønn under dette og som var blant de som først ble permittert, få et betydelig inntektsfall.

8500 mindre i måneden

Dagens Perspektiv har satt opp flere regnestykker der vi ser på hva dette grovt får å si for folk i ukene fremover.

For gjennomsnittet som tjener rundt 570.000 kroner brutto i året, har to barn og en bil, vil overgangen fra full lønn til dagpenger innebære et inntektstap på 28 prosent med dagens system.

Gitt vanlige skattefradrag går utbetalt lønn ned fra i overkant av 34.000 kroner i måneden til 25.500 kroner.

Rammer de svake

Mange husholdninger vil bli dobbelt rammet. Da forskere ved Frischsenteret så på NAVs registerdata om dagpengesøkere i slutten av mars, fant de at over 8 prosent hadde en partner som også søkte dagpenger.

De med lave inntekter og lave utdannelser er også overrepresentert blant permitterte og blant de med inntektstap.

Frischsenteret kom de til at over 80 prosent av søkerne hadde videregående skole som høyeste utdanning, som butikkmedarbeidere, kokker, servitører og frisører.

I en ny undersøkelse utført av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet for hovedorganisasjonen YS går det er særlig arbeidstakere mellom 30 og 44 med forsørgeransvar blant de permitterte.

Videre er det kun 15 prosent av disse igjen som har tatt ut permisjon på grunn av stengte skoler og barnehager. En oppheving av dette tiltaket vil dermed ikke nødvendigvis få mange tilbake i jobb med det første.

Selv om dagpengesøkerne var representert over hele inntektsskalaen, var det relativt flere blant de laveste inntektene og færre blant de høyeste inntektene.

Denne gruppen ser ifølge AFI-undersøkelsen også mørkere på egen fremtid i arbeidslivet.

Vil ha mer i tiltak

Første nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud ønsker å heve kompensasjonen til arbeidstakere rammet av koronatiltak.

I beregninger som sjeføkonom i YS Nina Skrove Falck har gjort, vil det koste om lag 4 milliarder kroner i måneden å gi dagpenger tilsvarende 100 prosent av 6G i stedet for det som i dag i praksis er 71 prosent til de 364.000 som er permitterte siden 9. mars.

Fordelene vil komme i form av litt høyere skatteinntekter for staten og en bedre opprettholdt kjøpekraft utover året.

– Vi mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Skjæggerud.

Han mener det er en skjev byrdefordeling mellom bedriftene og eierne av bedriftene på den ene siden og arbeidstakerne på den andre.

– Selv om vi selvsagt ikke er mot at bedriftseiere får hjelp, er det ikke tvil om at de store massene av permitterte bærer en større byrde, sier han.

Og legger til.

– Særlig når vi vet at av de 400.000 arbeidsledige akkurat nå er det en overvekt av sårbare grupper som lavtlønnede og folk med lav utdanning.

Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet er fornøyd med at flertallet på Stortinget ble enige om 100 prosent lønn i 20 dager og forhøyet dagpengesats i første omgang.

– Samtidig er det ikke vanskelig å skjønne at folk rammes, og mister kjøpekraft som følge av dette. Flere har jo den siste tiden hatt noe mindre utgifter på skole, barnehage og reiseutgifter. Så får vi se an hvordan dette utvikler seg videre med smittesituasjon og slikt, sier hun.

Aasrud mener det er riktig å vente til september for å se om mange av dem som ble permittert, er i jobb igjen.

– Det er ingen tvil om at denne krisen rammer mange. Vi skal være glad for at vi har et sikkerhetsnett, som tross alt fanger opp mange. Vi har også åpnet opp ordningen med sosialhjelp, ved å fjerne kravet om at man må selge unna hus for å kunne få støtte. For dem som er på dagpenger og er i en svært krevende situasjon økonomisk vil sosialhjelp kunne være et bidrag, sier hun.

Er byrdefordelingen mellom bedriftseiere og ansatte rettferdig?

– Vi gjør jo dette for at det skal være mulig å komme raskt tilbake i arbeid. Det tjener alle at man har en jobb å komme tilbake til. Derfor må vi ta vare på arbeidsplassene. Det å redde bedriftene er en del av tiltakene som gagner alle – at arbeidsplassene fremdeles er der når krisen er over, sier Aasrud.

Hvor kutter vi?

Forbruksforsker Listbet Berg i SIFO peker på at vi har fått helt andre rammer for hva vi kan gjøre og kan kjøpe som følge av denne krisen.

– For dem som har brukt mye penger på dyre reiser, dyr mat og shopping, så får du ikke brukt så mye penger på det nå som tidligere av naturlige årsaker. Jeg har også lagt merke til på Karl Johan at klesbutikkene er åpne, men det er ingen kunder der. Det syns jeg er interessant, sier hun.

Berg peker på at noen nok handler på nett, en tendens som bekreftes av den økende aktiviteten i nettbutikkene og for de som leverer pakker på døren.

– Men likevel virker det som forbruket vårt har dreid seg, og endret seg drastisk. Det er klart at dette vil gå ut over handelsstanden på sikt. Vi går fremdeles i matbutikken, og også ting som går på å forbedre hus og hjem, som Maxbo og lignende byggevarekjeder, der virker det som det er full fart. Det blir interessant å se over tid hvordan krisen endrer oss og vårt handlemønster, sier hun

Berg understreker at ved permitteringer er det de som har minst fra før som vil rammes av de største konsekvensene av dette.

– De som har dårlig råd, vil kunne få skikkelig problemer av å bli permittert. For mange av oss andre er det derimot sånn at vi frem til nå har hatt et voldsomt høyt forbruk, som vi ikke tar noen skade av å redusere noe, sier hun.

For en person med en gjennomsnittlig inntekt, kommer det helt an på hvilke faste utgifter man har hvordan man blir rammet av dette. Har man nettopp kjøpt hus, bør man ta grep, ved for eksempel å be om avdragsfrihet, anbefaler forbrukseksperten.

– Det er også mange ting vi naturlig kommer til å kjøpe mindre av fremover: klær, reiser og restauranter. Vi dreier forbruket vårt mot det som er nødvendig, sier hun.

Hvordan kommer krisen til å forandre oss?

– Man kan jo lure på om vi får noen nye verdier, og ser at det ikke så stas med den forbruksfesten vi har drevet med. Finner andre ting å bruke penger på. Kanskje denne krisen gjør at vi får en dult, mot et mer bærekraftig og grønnere forbruk.

Hos SIFO har de data fra tidligere som viser at de fleste i Norge har høy kjøpekraft, og at vi kjøpe ting vi ikke trenger og ikke har råd til. Det er et resultat av kommersielt press, ifølge Berg.

Hun spør seg om disse mønstrene endrer seg nå.

– Kanskje mange oppdager at de har litt å gå på, og ikke tar skade av å redusere forbruket sitt noe, sier hun.

Stort fall for permitterte ledere

Ledere rammes også hardt. Ifølge SSB tjener den typiske lederen i norsk arbeidsliv rundt 830.000 kroner i året. For en slik person med to barn og huslån, blir inntektsfallet mye større.

Som følge av taket på dagpengene og dagpengegrunnlaget blir lønnen halvert før skatt, og utbetalt blir det snakk om et kutt i disponibel inntekt på 42 prosent eller nesten 20.000 kroner per måned.

Aasrud i Arbeiderpartiet skjønner godt at det er krevende for dem som har et forbruk tilpasset en høyere lønn å oppleve at inntekten blir redusert.

– Vi har vært opptatt av å løfte i bunn. Det kommer også de med høy lønn til gode, blant annet med full lønn i de første 20 dagene opp til 6G. Vi vet også at de som har de laveste inntektene er de som oftest blir stående utenfor mer permanent. Derfor har denne gruppen vært vårt hovedfokus. Sammen med kompetanseløft, sier hun

Ingen frykt å spore?

Men til tross for den krevende økonomiske situasjonen, er nordmenn fortsatt lite bekymret for egen økonomi. 62.6 prosent oppgir i i InFacts undersøkelse for Amedia og Nettavisen denne uken at de er helt eller relativt ubekymret for egen økonomi.

Professor i statsvitenskap Bernt Aardal sier til avisen at mangelen på frykt er oppsiktsvekkende. Han kobler den til regjeringens mange tiltakspakker:

– Disse er jo ganske omfattende i den grad at hvis nye grupper faller utenom, så virker det som regjeringen er veldig på og sier at dette må vi fikse. Det er nok noe som virker beroligende på folk, at man ser at dette ikke ser ut til å bli helt katastrofe, sier han til Nettavisen.