Etterlyser større engasjement fra politikerne

– Den universelle utformingen i Norge er sjokkerende dårlig. Det gjør det vanskelig for funksjonshemmede å komme seg til og fra jobb, og når skolene mangler tilrettelegging blir det vanskeligere å bruke utdanning som arbeidsretta tiltak, sier Ina Libak, nestleder i AUF.

I anledning den europeiske Independent Living-dagen tidligere i vår, inviterte den ideelle organisasjonen Uloba til paneldebatt for å finne ut hvordan samfunnet kan øke yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede.

Må styrke tilretteleggingen

I tillegg til Libak var panelet representert ved Henriette Nielsen, styreleder i Norges Handikapforbunds Ungdom, Mehmet Kaan Inan fra Unge Høyre, Synne Lerhol, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede og Øystein Fylling Hvenekilde fra Nav Sagene.

De slo fast at universell utforming må få høyere prioritet, hvis flere funksjonshemmede skal komme i jobb. Hele 80 prosent av norske skoler mangler nødvendig tilrettelegging, og planene for et universelt utformet Norge innen 2025 ble skrinlagt av Solberg-regjeringen i 2016.

Synne Lerhol i Unge Funksjonshemmede understreket hvor alvorlig dette er, spesielt for bevegelseshemmede.

– Vi opplever mye godvilje, men savner politikere som har dette som sin hjertesak. Her har brukerorganisasjonene en jobb å gjøre, og vi må vise at funksjonshemmede er en stor og viktig velgergruppe, fastslo hun.

Bedre forutsetninger med BPA

Lerhol understreket også viktigheten av borgerstyrt personlig assistanse (BPA).

– BPA er grunnen til at jeg er i arbeid og kan jobbe 100 prosent, til tross for at jeg er det Nav kategoriserer som «sterkt funksjonshemmet», fortalte hun.

BPA ble rettighetsbasert i 2013, men ungdomspolitikerne Mehmet Kaan Inan og Ina Libak fastslo at ordningen slett ikke er feilfri.

– Det er store forskjeller i kommunene og ofte er timeantallet med BPA altfor snevert. Dette er noe som må sees nærmere på, sa AUF-nestlederen.

Libak viste til at begrensing i BPA-bruk går ut over skolegangen for mange, særlig når det trengs assistanse til andre personlige gjøremål.

Henriette Nielsen understreket dette med følgende eksempel:

– Da jeg var under utdanning, var min BPA-rett begrenset til 8 timer i uka, selv om jeg hadde et assistansebehov på mellom 50-60 timer.

Blir tilbudt trygd før de er myndige

Nielsen fortalte videre at hun ble forespeilet en framtid på trygd av Nav allerede som 16-åring. Flere i salen kunne skilte med lignende erfaringer.

– Sånn kan det ikke være! Allerede i barnehagen skjer det en segregering hvor funksjonshemmede flyttes dit ressursene er. Vi må få følge vanlige utdanningsløp i nærmiljøet og jobbe det vi har kapasitet til, sa hun.

Øystein Fylling Hvenekilde fra Nav Sagene synes det er leit å høre om slike erfaringer.

– Hos Nav Sagene er utdanning tiltaket som brukes mest, men slik er det ikke overalt. Vi trenger en profesjonalisering på feltet, for det kan hende mye av det andre vi gjør ikke har ønsket effekt. Derfor trenger vi gode forskningsprosjekter og kontrollgrupper, som sørger for at vi kommer oss dit det er bred enighet om at vi skal være.