EU-dom kan sette en effektiv stopper for fengsling av ulovlige innvandrere i Norge

Ikke-europeiske migranter kan ikke fengsles kun fordi de har tatt seg inn i et land på ulovlig vis. Det har EU-domstolen slått fast, ifølge en pressemelding 7. juni.

I stedet skal EUs direktiv om returnering av ulovlige innvandrere til landet de kom fra, benyttes, slo retten fast. Dommen gjelder for personer som krysser grenser ulovlig i EU-land i Schengen-området, foruten Danmark, som har muligheten til å bli fritatt fra EUs justispolitikk.

Norge er ett av tre Schengen-land utenfor EU (sammen med Sveits og Island). Likevel utredes det nå om Norge må innrette seg etter den ferske EU-dommen, opplyser Justisdepartementet til Dagens Perspektiv:

– Det er hjemmel i utlendingsloven §108 annet ledd bokstav a til å ilegge bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler for ulovlig opphold i Norge. Avdelingen utreder forholdet mellom denne bestemmelsen og EU-domstolens uttalelser i forhold til spørsmålet om man kan ilegge fengseltraff kun for ulovlig opphold, skriver departementet i en epost.

Et av den norske regjeringens forslag til innstramming i asylpolitikken har vært å fengsle asylsøkere hvis søknader skal hurtigbehandles. Justisdepartementet kunne ikke svare på hvor mange som sitter i varetekt på grunn av ulovlig innvandring per i dag.

Overprøvde fransk lov

Saken gikk til retten etter at Ghaneseren Sélina Affum ble tatt med falskt belgisk pass på en buss på veg fra fra Gent til London, ved kanaltunnelen mellom Frankrike og England. Affum ble plassert i varetekt av fransk politi.

Ifølge fransk lov kan ulovlig innvandring i utgangspunktet straffes med fengsling i ett år. Politiet skal også kunne anholde personer på bakgrunn av 'rimelig mistanke' om at det har blitt begått ulovlige handlinger (som å ta seg inn i landet ulovlig).

Med henvisning til EUs 'returneringsdirektiv' mente Affum derimot at behandlingen var ulovlig, noe retten sa seg enige i, og dermed overprøvde fransk lov.

'Returneringsdirektivet' sier at ulovlige innvandrere skal få 30 dager på å reise tilbake til landet de kom fra. Om dette ikke gjøres skal eskorterting ut av landet skje, uten overdreven bruk av makt, og liv skal ikke settes i fare.

Saken ble henvist fra den franske domstolen til EU-domstolen, unionens øverste dømmende instans. Dommen ble følgende (utdrag):

"Returneringsdirektivet forhindrer en borger av et ikke-EU-land som ikke ennå har vært gjennom returneringsprosessen å bli fengslet utelukkende fordi han eller hun har entret territoriet til et medlemsland ulovlig, på tvers av en intern grense i Schengen-området."

Dommen er også gjeldende når personen det er snakk om "blir stanset på vei ut av Shengen-området og skal registreres på nytt i landet personen kom fra."

Unntak

Domsavsigelsen inkluderer derimot unntak, som åpner for bruk av skjønn. Blant annet kan personer holdes i forvaring i opptil 18 måneder dersom det anses som sannsynlig at personen vil rømme før returneringsprosessen iverksettes.

Om personen skal deporteres, men nekter å dra, eller allerede har blitt deportert, men har kommet tilbake, kan politiet også anholde personen, sier dommen.