EU firer på kravene til statsstøtte

Forrige gang oljeprisen falt, hadde norsk leverandørindustri Johan Sverdrup. Denne gangen har de ingenting. Hydrogen kan være en løsning for noen av dem.

– Flinke danske politikere tok markedet for landbasert vind, sier Arbeiderpartiets Espen Barth Eide. – Vi kan fortsatt stikke av med hydrogen.

Denne uken avslørte EU-kommisjonen noen av planene for hvordan det felles markedet skal ta opp konkurransen med Kina og USA. Nå skal det drives mer aktiv industripolitikk.

Viktig for Europa

Det nye verktøyet, Important Projects of Common European Interest (IPCEI), åpner for mer statlig støtte.

Mens det vanligvis ikke er mulig å gi direkte statlig støtte til industriprosjekter, kan flere nå få subsidier om de oppfyller kravene til å være et såkalt viktig prosjekt for Europa.

I en uttalelse sier EU-kommisjonen at den vil endre på regelverket slik atmedlemsland kan subsidiere store, innovative og grenseoverskridende prosjekter som vanligvis ikke får støtte.

Regelendringen skal etter planen tre i kraft fra neste år.

Utbygging av infrastruktur til lagring av hydrogen anses å være et viktig nok prosjekt.

Nettstedet Euractiv viser til en rapport som kom ut i november, der eksperter anbefaler flere andre strategiske områder som burde omfattes av de nye reglene. Dette er rene og autonome biler, smart helse, sensorer (IOT), lavutslippsindustri og datasikkerhet.

Europeisk industripolitikk

Mens kommisjonen har gjort flere forsøk på å støtte industrien opp gjennom årene, har lite fungert etter hensikten.

Ofte har det vært for store forskjeller mellom medlemslandenes ambisjoner. Mens noen ønsker store industrielle slagskip - som flyprodusenten Airbus for eksempel, har de mindre landene ofte motsatt seg dette i frykt for å bli overkjørt på hjemmebane.

For de små har statsstøttereglene bidratt til å forhindre de største gigantene fra å dominere markedet.

Nå som Storbritannia er ute av unionen, er det enda viktigere for kommisjonen å vise at den kan lykkes med industripolitikk.

Den første smakebiten kom med EUs batterisamarbeid som ble presentert i fjor. Hydrogenalliansen som offisielt skal legges frem neste uke, skal bygges opp med flere av de samme virkemidlene.

Tysk ledelse

Det er ventet at den tyske hydrogenstrategien som ble lagt frem i februar, vil legge noen klare føringer for EUs strategi. I denne planen heter det at minst 20 prosent skal stamme fra fornybar energi - såkalt grønn hydrogen.

Det er ventet at svært mye av hydrogenet må importeres. Og det går fort. Der Tagesspiegel rapporterer at Tyskland allerede har inngått en avtale med Marokko om å importere metanol produsert fra hydrogen. Dersom hydrogenet er fremstilt med lave utslipp, er metanol som drivstoff miljøvennlig.

Det er også satt av 34 milliarder kroner for at bensinstasjoner skal få omstille til nødvendig infrastruktur til å takle et større innslag av hydrogen i energimiksen.

Dessuten skal Tyskland skal ta over presidentskapet i EU om kort tid, og det er ventet at hydrogenstrategien vil være en fremtredende del av de tyske ambisjonene for lederskapet.

EU-kommisjonen jobber også med en gasspakke som legges frem neste år, hvor hydrogen skal spille en stor rolle.

Viktig for Norge

EU-kjenner Paal Frisvold er klar på at endringen i industripolitikken vil få konsekvenser for norske aktører.

– Det vil tillate større støtteelement til prosjekter innenfor nye satsingsområder som knytter landene sammen. Dette kan gjelde CCS, Hydrogen, batterier, sjeldne jordmetaller, eller andre, hvor enkeltland ikke klarer å løfte den industrielle dimensjonen alene.

Støtte til SMBer blir også fremhevet i den nye industristrategien.

– Dette er for å sette de mindre bedriftene i bedre stand til å konkurrere globalt – overfor USA og Kina, som begge har mer fleksibel holdning til å støtte nasjonale selskaper. Skal Europa settes i stand til å konkurrere med amerikanske teknolog-giganter og kinesisk-statlige selskaper må EUs regelverk ikke bremse, men tvert i mot, oppmuntre markedsaktørene, sier Frisvold.

– Det er visjonen om at EU skal spille en viktigere geopolitisk rolle som har bidratt til denne oppmyking av konkurranse- og statsstøttereglene, jamfør kritikken Kommisjonen fikk når den satte ned foten for fusjonen mellom Alstom og Siemens på togproduksjon, sier han.

Norsk strategi for hydrogen

Espen Barth Eide har lansert tanken om at Norge trenger en storstilt strategi for utbygging av hydrogen basert på gass.

– Vi var tidlig ute med å bruke og produsere hydrogen. Nå må vi stimulere både tilbud og etterspørsel samtidig hvis vi skal klare å henge med i det internasjonale kappløpet, sier han.

Debatten internasjonalt går fortsatt på om hydrogenet skal være såkalt grønt eller blått - eller i verste fall grått. Fargen avgjøres av hvordan det blir fremstilt. Mens det grønne hydrogenet stammer fra elektrolyse og store mengder fornybar energi, kommer det blå fra gass og karbonfangst og lagring. Det grå hydrogenet bidrar lite til reduksjon av utslippene.

– Mange sier grønt hydrogen er løsningen på lang sikt, men det vil ta mange år å få stort nok volum på denne måten. Derfor trenger vi også det blå, sier Barth Eide.

Han presiserer at det hydrogenet han snakker om også inkluderer ammoniakk som rederinæringen har størst tro på som drivstoff for store skip fordi det er enklere å lagre.

Barth Eide har også tro på at dersom Norge lykkes med å gjøre industrien sin grønnere, vil det igjen bli et fremtidig konkurransefortrinn.

– Snart vil det være mulig å fremstille aluminium helt uten utslipp. Dette blir interessant for bilprodusenter som må dokumentere lave utslipp i egen produksjon, sier han.

Mer aktiv politikk

Barth Eide har merket seg at stemningsskifte for global industripolitikk.

– Det er veldig interessant. Når vi reiser rundt i Europa eller i Washington nå, er det en helt annen vilje til å drive med statlig industripolitikk enn vi har sett før, sier han.

Selv i Donald Trumps Washington møter man folk som ønsker å bruke staten til å løse store klimaproblemer. Og hvis klima ikke er motivasjonen, er det konkurranse med Kina som ligger bak.

– Uansett er begge leire enige om at man må gjøre mer som under den kalde krigen - bygge sterke samvirker og få til store statlige satsinger, sier Barth Eide.

Selv er han inspirert av forfatter og økonom Mariana Mazzucato som har vist hvordan mange av dagens viktigste innovasjoner - som internett, ble til som følge av statens programmer og satsinger.

Både EU og USA frykter konkurransen fra Kina. Ifølge Barth Eide er det god grunn til det.

– Kineserne gjør mye av alt, så en må regne med at det også kommer til å være svært interessert i hydrogen, sier han.

Han forteller at da han sist gjestet Kina sammen med Energi- og miljøkomitéen på Stortinget ble han imponert over hvor godt informert kineserne var på norsk klima- og industripolitikk.

– Kineserne forstår at lagring av hydrogen og produksjon av fornybar kraft er store markeder og at de bare vil bli enda større i fremtiden. De har tenkt å bli best på dette, sier han og viser til at den neste femårsplanen som trer i kraft fra neste år har Kina som økologisk sivilisasjon som tema:

– Nå tar de virkelig tak i dette med klima og miljø. Og det gjør meg optimistisk fordi vi får tre av de mektigste aktørene i verden inn i en positiv konkurranse for å redde kloden.

Det haster

Regjeringen har lenge jobbet med en strategi for hydrogen i Norge, men den lar vente på seg.

Barth Eide mener vi har dårlig tid.

– Markedet alene får ikke dette frem fort nok. Vi må gripe nisjen før andre gjør det. For de vil ta oss igjen til slutt, sier han.

I Arbeiderpartiets plan går man inn for å etablere et statlig hydrogenselskap. Barth Eide tror en statlig motor kan være viktig i begynnelsen - slik Statoil var det for oljeindustrien.

– Men vel så viktig er det å peile ut en kurs og skape en felles forståelse for oppdraget, sier han.

Planen er å lage felles veikart. Det skal ikke produseres i departementet, men sammen med aktørene i bransjen. Det kan bli aktuelt å bruke skatter- og avgifter, men Barth Eide tror ikke poenget er å kaste penger etter prosjektene.

– Det viktigste nå blir å få på plass en investeringsbeslutning for karbonfangst- og lagring, sier Barth Eide.

Uten blir det norske hydrogenet grått.

Barth Eide er optimist. Han har sittet i energikomitéen med nåværende olje- og energiminister Tina Bru og kjenner henne som en som har forståelse for klimautfordringene og behovet for grønn vekst.

– Dessuten hører jeg fra Equinor at Northern Lights-prosjektet går bra og det er viktig. Det hjelper ikke å fange CO2 hvis vi ikke har noe sted å gjøre av det, sier han.