Samfunn
EU-forsvar får drahjelp fra Stoltenberg
Norge risikerer å bli spilt utover sidelinjen av styrket forsvarssamarbeid i EU. Men NATO-sjef Jens Stoltenberg støtter opp om satsingen.
– Jeg har vært støttende og positiv til arbeidet med å styrke EUs forsvarssamarbeid fordi jeg mener det bidrar til å styrke NATO, sier Stoltenberg til NTB.
Torsdag deltar han på EUs uformelle forsvars- og utenriksministermøte i Tallinn. Der skal ministrene diskutere det nye forsvarssamarbeidet.
Stoltenberg har deltatt på en rekke toppmøter og ministermøter i EU etter at han overtok som generalsekretær i NATO, og samarbeidet mellom EU og NATO beskrives i dag som tettere enn noensinne.
Delte meninger
EUs utenrikssjef Federica Mogherini har fortalt at det er snakk om kontakt på ukentlig basis på stabsnivå og direkte mellom henne selv og Stoltenberg.
Blant medlemslandene i EU er det likevel ulike oppfatninger om hvor viktig Stoltenberg har vært. Enkelte ser på ham som en nøkkel-aktør i arbeidet for å berolige de landene som har vært mest skeptiske til å styrke forsvarssamarbeidet i EU. Andre toner ned Stoltenbergs rolle og mener han har hatt begrenset innflytelse.
– Dette er en lang prosess. Det er ingen enkeltperson som har gjort noe som plutselig har forandret alt, sier en diplomatkilde til NTB.
«Spøkelse fra fortida»
Tradisjonelt har NATO vært skeptisk til mer forsvarssamarbeid i EU. Grunnen har vært frykt for at NATO skal bli mindre viktig, og at EU skal begynne å bevege seg vekk fra de andre landene i alliansen.
– Dette er et spøkelse fra fortida, sier Stoltenberg.
– Men det er ikke meningsfullt å snakke om konkurranse mellom EU og NATO, for det er de samme landene. Over 90 prosent av EUs befolkning bor i NATO-land. Det er i all hovedsak de samme landene, med den samme sikkerhetspolitiske virkeligheten, sier han.
Samtidig har NATO i årevis har bedt europeiske land om å ta mer ansvar for egen sikkerhet, påpeker NATO-sjefen.
Ny situasjon
Brexit er en viktig del av bakteppet for de nye initiativene. Britene har vært de sterkeste motstanderne av EU-forsvar. Nå som Storbritannia er på vei ut, ønsker landene i motsatt leir å se hvor mye de kan få resten med på.
Samtidig har en erkjennelse vokst fram om at Europa i større grad må klare seg selv i en situasjon der USA har kommet i drift.
EU har lansert en rekke satsinger, deriblant et forsvarsfond på milliardstørrelse, et militært hovedkvarter, styrking av EUs stridsgrupper og et system for samordning av forsvarsbudsjettene.
Samtidig er EUs ledere blitt enige om å gå videre med PESCO, et omdiskutert nytt samarbeid for de mest ambisiøse landene.
På utsiden
Norge står i utgangspunktet utenfor, og de nye EU-initiativene har gjort norske politikere urolige.
– For Norge er det veldig viktig at dette skjer på en måte der NATO og EU jobber sammen. Ellers risikerer man at Norge og andre land som ikke er med i EU, havner på utsiden av viktige beslutninger, sier Stoltenberg.
Skrekkscenarioet er en situasjon der Norge står uten innflytelse fordi det er EU, og ikke NATO, som tar de viktige beslutningene om forsvar og sikkerhet i Europa.
Stoltenberg tror likevel ikke at det vil skje.
– Europeiske ledere har sagt tydelig at dette ikke er et alternativ til NATO. Det er en del av NATO. Det er den europeiske søylen i NATO, sier han.