Aktuelt
EU-landene enige om frivillig gasskutt
Energiministrene i EU ventes å gi sin tilslutning til en plan for frivillig kutt i gassforbruket fra 1. august, skriver nyhetsbyrået Deutsche Presseagentur (DPA).
Diplomatkilder opplyser ifølge DPA at det er enighet blant medlemslandene om kriseplanen, som skal gjøre EU mindre avhengig av russisk gass til vinteren.
Det er ventet at planen vil få den formelle godkjenningen på et ekstraordinært energiministermøte i Brussel tirsdag. På vei inn til møtet sa visestatsminister Józef Síkela fra EUs formannskapsland Tsjekkia at han hadde tro på en god løsning.
– Vinteren kommer, og vi vet ikke hvor kaldt det blir. Men det vi vet med sikkerhet, er at Putin kommer til å fortsette å spille sine skitne spill og misbruke gassforsyningene til å drive med utpressing. Det må vi forberede husholdningene våre og økonomiene våre på.
Urolig for energiforsyningen
Bakteppet er betydelig uro i EU for energiforsyningene til vinteren og frykt for bortfall av all russisk gass.
Planen har likevel ikke falt i god jord hos alle medlemsland, og den siste tida er det blitt jobbet hardt i kulissene for å nå enighet.
Natt til tirsdag kunne DPA melde om enighet om et frivillig kutt i gassforbruket på 15 prosent mellom 1. august i år og 31. mars neste år. I tillegg vil det bli innført en ordning som utløser bindende sparemål ved hvis gassmangelen blir omfattende.
Enigheten innebærer betydelig mindre strengere regler enn hva EU-kommisjonen først la opp til, ifølge DPAs kilder.
Síkela forklarer dette med at situasjonen er forskjellig fra land til land. Noen øystater, som Malta og Irland, er helt frakoblet energisystemene i øvrige medlemsland, mens andre land har få sammenkoblinger til resten av kontinentet, deriblant Spania og Portugal på Den iberiske halvøy.
Et annet aspekt er at noen land sliter med å nå målet om å fylle gasslagrene til minst 80 prosent av full kapasitet før vinteren, mens andre – deriblant Tsjekkia – allerede har nådd dette målet.
Samlet sett ligger fyllingsgraden i EUs gasslagre nå på 66 prosent.
Kutt i leveransene
Det ekstraordinære energiministermøtet holdes dagen etter at den russiske energigiganten Gazprom meldte at leveransene av gass til Tyskland igjen vil bli redusert. Fra og med onsdag vil leveransene gjennom gassrørledningen Nord Stream 1 bli redusert til 20 prosent av full kapasitet. Da stenges nok en turbin som følge av teknisk vedlikehold, ifølge Gazprom.
Ifølge EUs energikommissær Kadri Simson er det nettopp et slikt scenario EU-kommisjonen har advart mot.
– Gårsdagens kunngjøring fra Gazprom understreker nok en gang at vi må være forberedt på muligheten for kutt i forsyningene fra Russland når som helst, sa Simson ved ankomst til energiministermøtet i Brussel.
– Vi vet at det ikke er noen teknisk grunn til å gjøre dette. Det er en politisk motivert skritt, fastholdt hun.
– Energi som et våpen
Russland har de siste årene stått for om lag 40 prosent av gassleveransene til EU. Det har satt unionen, og spesielt Tyskland, i en dyp avhengighet av Russland.
Nå anklages russerne for å strupe leveransene for å ramme europeisk økonomi. Samtidig har EU besluttet å kutte importen av russisk olje og kull for å straffe Russland for Ukraina-krigen.
Estlands økonomiminister Riina Sikkut sa foran tirsdagens energiministermøte at EU nå må sende et klart budskap til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke lar seg utpresse.
– Vi vet at Russland bruker energi som et våpen, og Russland forstår at det blir en vanskelig vinter. Men Europa skal takle dette, sa hun.