Europa må fornyes

SYNSPUNKT: Europas borgere; jeg tar meg den frihet å tale direkte til dere – ikke bare med utgangspunkt i vår felles historie og verdigrunnlag – men fordi tiden løper fra oss. Europas fremtid står på spill, når det om få uker avholdes valg i Europaparlamentet.

Ikke siden andre verdenskrig, har det vært like viktig å bevare et samlet Europa. Men aldri har vi stått på så utrygg grunn.

Brexit har blitt selve symbolet på den kriserammede unionen. EU har ikke har lykkes med å ivareta befolkningens behov for beskyttelse mot de store omveltningene som ryster den moderne verden. Men Brexit symboliserer også den europeiske fellen – nemlig å ikke være en del av EU. Fellen ligger i løgnene og uansvarligheten som kan ødelegge unionen.

• Hvem fortalte det britiske folket sannheten om fremtiden etter Brexit?

• Hvem pratet med dem om å miste tilgang til det europeiske markedet?

• Hvem nevnte at freden i Irland på nytt kan bli truet?

Nasjonalistene har ingenting å tilby: det er avvisning uten et reelt alternativ. Og denne fellen truer hele Europa: sinnet vokser – og forsterkes av «fake news», med falske løfter og forhåpninger.

Vi må være stødige og uttrykke stolthet i møte med slik manipulasjon, og tydelig formidle hva EU betyr.

EU er nemlig en historisk suksess: et ødelagt kontinent som ble forsonet gjennom et enestående prosjekt basert på fred, fremgang og frihet.

Det må vi aldri glemme. Og dette prosjektet beskytter oss fremdeles. Hvilket land kan handle alene, i møte med stormaktenes aggressive strategier? Hvem kan hevde sin suverenitet på egenhånd, i møte med digitale stormakter? Hvordan kan vi håndtere fremtidige økonomiske kriser uten euroen?

I tillegg støtter EU tusenvis av prosjekter som daglig forandrer folks liv, blant annet gjennom renovering av skoler, bedre veinett og tilgang til høyhastighets-internett.

EU er en daglig forpliktelse, fordi vi aldri – i likhet med frihet –må ta unionen for gitt.

På vegne av Frankrike, har jeg et utrettelig ønske om å forsvare EUs modell og lede unionen fremover.

Vi har tidligere vist at det noen mente var uoppnåelig – å etablere et felles europeisk forsvar og sikre beskyttelse av sosiale rettigheter – faktisk var mulig.

Men siden det finnes en annen felle – «status quo» og resignasjon – er vi nødt til å jobbe raskere og mer effektivt.

I møte med de størst krisene i verden, spør ofte befolkningen; «Hvor er Europa? Hva er Europa sitt bidrag?» I deres øyne har vi blitt et sjelløst samfunn. Men EU er ikke bare et samfunn. Det er et prosjekt. Et samfunn burde likevel ikke avvise behovet for grenser som beskytter og verdier som forener. Nasjonalistene har imidlertid misforstått når de hevder at de forsvarer identiteten vår ved å trekke seg ut av EU, for det er den europeiske befolkningen som forsoner, frigjør og beskytter oss.

Samtidig er de som ikke ønsker endring like misledet, fordi de benekter folkets frykt – den tvilen som nå undergraver demokratiene våre.

Kontinentet befinner seg i et avgjørende øyeblikk. Vi må tenke nytt om hvordan vi – både politisk og kulturelt – organiserer befolkningen vår, i en verden som stadig endres.

Det er på tide med en europeisk fornyelse. Jeg foreslår derfor at vi – ved å motstå fristelsen til isolasjon og splittelse – heller skaper et nytt Europa, basert på tre ambisjoner: frihet, beskyttelse og fremgang.

Forsvar friheten

EU-modellen er basert på individets frihet og mangfold i både meninger og kreativitet. Vi må verne om EUs demokratiske frihet; friheten til å velge våre ledere, selv om utenlandske stater prøver å påvirke ethvert valg.

Jeg foreslår at vi etablerer et europeisk byrå som skal ivareta den demokratiske friheten, ved å tilby medlemslandene økt beskyttelse mot cyberangrep og manipulasjon i sine valgprosesser.

I tillegg burde vi ikke tillate at utenlandske stater finansierer europeiske politiske partier. Siden individets frihet er selve grunnsteinen for folkets verdighet, burde vi også innføre europeiske retningslinjer som forbyr all oppmuntring til hat og vold via internett.

Beskytt kontinentet

EU bygger på et prinsipp om intern forsoning, men forholder seg ikke til realitetene i dagens verdensbilde. Uten grenser som beskytter, vil man ikke klare å skape tilhørighet i et samfunn. Grenser betyr frihet gjennom sikkerhet. Vi må derfor tenke nytt om Schengen-området: alle som ønsker å være en del av det, må godta betingelser knyttet til ansvarlighet (streng grensekontroll) og solidaritet (felles asylpolitikk).

Vi trenger en felles grense-styrke, et felles europeisk asylkontor og strengere regler for kontroll.

I tillegg må hvert land vise solidaritet overfor hverandre, ved bidra i henhold til Europarådets bestemmelser. Når det gjelder migrasjon, tror jeg på et EU som både beskytter sine verdier og grenser.

De samme standardene burde gjelde forsvarspolitikk. De to siste årene er det gjort betydelig fremgang, men vi er nødt til å stake ut en stødig kurs: en forsvars- og sikkerhetsavtale burde ligge til grunn for våre fundamentale forpliktelser i forhold til våre allierte og NATO. Denne avtalen må inkludere økt forsvarsbudsjett, en reell operasjonell forsvarsklausul, og et handlekraftig sikkerhetsråd – med Storbritannia om bord.

EUs grenser må også kunne garantere rettferdig konkurranse. Hvilken verdensmakt ville akseptert videre handel med parter som ikke respekterte reglene? Vi kan ikke lide i stillhet. Vi er nødt til å endre retningslinjene og omformulere handelspolitikken, ved å iverksette sanksjoner eller boikott av bedrifter som undergraver EUs strategiske interesser og fundamentale verdier, for eksempel klima-standarder, databeskyttelse og rettferdig skatt. Vi må også innføre europeiske preferanser i strategiske industrier og offentlige anskaffelser, slik våre amerikanske og kinesiske konkurrenter gjør.

Sikre fremgang

EU er ingen annenrangs-makt. EU er i sin helhet en spydspiss: vi har alltid definert standardene for fremgang. Nå er det behov for å skape et prosjekt basert på samhold fremfor konkurranse:

Europa – fødestedet for sosial sikkerhet – må introdusere sosial beskyttelse for alle arbeidere og garantere lik lønn for likt arbeid, samt en minstelønn som er tilpasset hvert enkelt medlemsland og som jevnlig justeres.

Klima er også en viktig grunn til at vi må sikre fremgang; vil vi kunne se barna våre i øynene, hvis vi ikke kvitter oss med klimagjelden? EU må nå målene sine – null utspill innen 2050 og en halvering innen 2025 – og tilpasse politikken i henhold til dette.

EU burde opprette en klima-bank som kan finansiere de nødvendige klima-tiltakene, et mattilsyn som overvåker matproduksjonen, og støtte uavhengig forskning som kartlegger klima- og helseskadelige utslipp for å motvirke lobbyvirksomheten fra klimasakens motkrefter.

Dette imperativet er nødt til å guide alle EUs handlinger: fra Sentralbanken og Europakommisjonen, til budsjettet og investeringsplaner. Alle EU-institusjoner må ha klima som sitt mandat.

Fremgang og frihet handler om å kunne leve av arbeidet sitt: EU må se fremover for å skape jobber. Da holder det ikke å regulere teknologikjempene ved å overvåke de store digitale plattformene (og straffe urettferdig konkurranse, gjennomsiktige algoritmer osv.).

EU må samtidig finansiere innovasjon ved å gi det nye innovasjonsrådet et budsjett som er på nivå med det amerikanske – hvis de skal stå i spissen for nye teknologiske gjennombrudd, slik som kunstig intelligens.

Et verdensorientert EU må rette blikket mot Afrika. Vi burde inngå en pakt med dem for fremtiden, der vi går samme vei, og åpent og ambisiøst støtter deres utvikling gjennom investeringer, akademisk samarbeid og utdanning for kvinner.

Frihet, beskyttelse og fremgang. Vi er nødt til å basere EUs fornyelse på disse grunnpilarene.

Vi kan ikke la nasjonalister uten løsninger utnytte befolkningens sinne. Vi kan ikke gå i søvne gjennom et skyggelagt Europa. Vi kan ikke bli fortapt i «business as usual» og ønsketekning. EUs befolkning krever handling. Overalt hever folket stemmen for å være en del av denne endringen.

La oss derfor – mot slutten av året – arrangere en konferanse, med representanter fra EUs institusjoner og medlemsland. En konferanse for Europa, der vi legger frem alle nødvendige endringer for vårt politiske prosjekt – med et åpent sinn og villighet til å endre traktatene.

Denne konferansen er nødt til å jobbe sammen med folket og lytte til akademikere, bedrifter og representanter fra arbeidsmarkedet, samt religiøse og åndelige ledere. Der kan vi skissere et veikart for EU, som oversetter nøkkelprioritetene til konkrete handlinger. Det vil være uenigheter; men er det bedre å ha et statisk EU, eller et EU som er i utvikling – noen ganger i ulikt tempo – men likevel med plass til alle?

I et slikt EU, vil folket på nytt ta tilbake kontrollen over egen fremtiden. Da er jeg sikker på at Storbritannia også vil føle seg hjemme.

Europas borgere; Brexit har gitt oss alle en lærepenge. Vi er nødt til å finne veien ut av denne fellen, og sikre at de forestående politiske valgene og vårt felles prosjektet blir meningsfullt. Det er opp til dere å bestemme hvorvidt EU – og våre felles verdier og ønsket om fremgang – skal fortsette å være noe mer enn en passerende epoke i historien. Jeg foreslår at vi velger følgende: at vi sammen tegner kartet som kan fornye Europa.

Emmanuel Macron er president i Frankrike, og leder for partietLa République En Marche!.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---